Kunstig intelligens er for lengst tatt i bruk i norske anbudsprosesser, av både innkjøpere og leverandører. Regelverket er ikke bygget for det, og spørsmålene kommer raskere enn svarene. Her er de vi oftest møter.
Er det lov å bruke KI i anbud og tilbud til det offentlige?
Ja. Ingen regler forbyr bruk av kunstig intelligens i tilbuds- eller evalueringsprosesser, men ingen regler regulerer det heller. Verken lov om offentlige anskaffelser, de kommende anskaffelsesdirektivene eller EUs AI Act omhandler KI-bruk i selve anbudsprosessen. AI Act gjelder i hovedsak anskaffelse av KI-verktøy. Nye problemer må derfor løses med dagens regelverk.
Hva skjer når KI gjør tilbudene like?
Innkjøpere som gir alle tilbydere samme poengsum fordi KI-skrevne tilbud er blitt for like, risikerer å bryte likebehandlingsprinsippet. Regelverket krever at innkjøper finner og begrunner reelle forskjeller mellom tilbudene. Kan ikke forskjellene forklares i etterkant, står også etterprøvbarhetsprinsippet i fare. Dette er ikke en fremtidig problemstilling. Tilbud skrevet med samme verktøy blir likere allerede i dag.
Les også: Konkurranseprinsippet ved offentlige anskaffelser.
Kan innkjøper stille krav til KI-bruk i konkurransegrunnlaget?
Ja. Konkurransegrunnlaget kan brukes til å sette egne regler for KI-bruk, for eksempel krav om at tilbydere merker KI-generert innhold, etter inspirasjon fra AI Act. Vi ser også at flere innkjøpere supplerer evalueringen med intervjuer, case-oppgaver og demonstrasjoner for å få frem erfaring og dømmekraft som et KI-generert dokument ikke viser.
Hvorfor er innsynskrav blitt en risiko?
Enkelte aktører bruker innsynskrav til å hente ut innsendte tilbud og trene språkmodeller på innholdet. Én aktør står bak rundt 10 000 slike krav de siste to årene. For innkjøper er dette en krevende avveining: sladdes det for mye, brytes offentlighetsloven. Sladdes det for lite, kan forretningshemmeligheter komme på avveie, og brudd på taushetsplikten kan i grove tilfeller straffes med fengsel i inntil tre år. Leverandører bør derfor selv være tydelige på hva som er konfidensielt i eget tilbud, selv om det er oppdragsgivere som må ta valget.
Hva bør leverandører forberede seg på?
Et tilbud som vinner på papiret, må også leveres i praksis. Vi forventer at kontraktenes sanksjoner ved kontraktsbrudd får større oppmerksomhet: dagbøter, krav om utskifting av personell eller produkter, heving og erstatning. Slike vilkår ligger utenfor anskaffelsesregelverket og kan avtales fritt, innenfor rimelighetens grenser.
Les også: Avklaringsplikt for tilbydere?
Ta gjerne kontakt
Står dere i en anskaffelse eller et anbud der dette er aktuelt, ta gjerne en uforpliktende samtale med Harald Alfsen eller en av våre andre advokater innen anskaffelsesrett.
Harald har nylig utdypet disse vurderingene i et intervju med Advokatbladet. Les intervjuet her.
