Offentlige gebyrer og avgifter er sjelden det første prosjektteamet diskuterer når kontrakten signeres. Men i et presset marked kan gebyrendringer bli et reelt økonomisk sjokk – og en kilde til konflikt i sluttoppgjøret.
Det grunnleggende spørsmålet er enkelt: Når offentlige gebyrer og avgifter stiger i tiden etter kontraktsinngåelse, har entreprenøren rett til vederlagsjustering, eller ligger risikoen hos entreprenøren? Ett eksempel på dette er regulering av avgiftsnivået på drivstoff.
Jeg har i min masteroppgave analysert vederlagsjustering i entreprisekontrakter ved endringer i offentlige gebyrer og avgifter. Og konklusjonen er antagelig nyttig for både byggherrer og entreprenører: Dette er et felt hvor mange kontrakter mangler en bevisst risikoplassering.
Hvorfor blir dette en tvist?
For det første fordi gebyrer og avgifter ofte fremstår som «småposter» ved kontraktsinngåelsen – men kan bli store når prosjektet er omfattende, eller når offentlige satser endres på kort varsel.
For det andre fordi slike endringer ofte treffer i en fase der prosjektet allerede er i gang: prosjekteringen er låst, fremdriften er satt, og det er vanskelig å forhandle seg ut av kostnaden.
For det tredje fordi standardkontraktene og konkurransegrunnlagene ikke alltid gir et klart svar. Risikoen kan havne i gråsonen mellom entreprenørens ansvar for å levere og byggherrens ansvar for konkurransegrunnlaget.
Hva sier standardtenkningen?
I byggeprosjekter er hovedregelen at partene selv kan avtale risikoplassering, og at standardkontraktene gir et rammeverk. Men dersom kontrakten ikke sier noe tydelig, blir det ofte en tolkningskamp:
- Er gebyrøkningen en endring i ytelsen?
- Er det en endring i rammevilkår som byggherren bør bære?
- Eller er det en normal forretningsrisiko entreprenøren må prise inn?
Min gjennomgang viser at det ikke finnes et entydig svar som løser dette i alle prosjekter. Nettopp derfor er det så viktig å avtale dette klart – før prosjektet starter.
Les også: Hvordan sikre seg mot risiko i entreprisekontrakter
Tre praktiske take-aways for byggherrer
- Bestem risikoplassering eksplisitt i kontrakten. Hvis dere vil at entreprenøren skal bære risikoen for gebyrendringer – skriv det. Hvis dere vil bære risikoen selv – skriv det. Det koster lite å presisere og kan spare prosjektet for måneder med konflikt.
- Unngå at risikoplasseringen blir tilfeldig. I praksis ser vi at noen prosjekter ender med at entreprenøren tar hele regningen, mens andre ender med etterbetaling i sluttoppgjøret – uten at noen kan forklare hvorfor. Det skaper dårlig forutberegnelighet og øker risikopåslagene i tilbudene.
- Tenk gjennom hva som faktisk kan påvirkes. Endringer i offentlige gebyrer og avgifter er sjelden «noe entreprenøren kan styre». Hvis kostnaden i realiteten er utenfor entreprenørens kontroll, vil entreprenøren typisk prise inn en buffer – og byggherren betaler uansett, bare mer uforutsigbart.
Tre praktiske take-aways for entreprenører
- Varsle tidlig og skriftlig. Spør i anskaffelsesfasen hvis mulig. Hvis prisendringen kommer midt i prosjektet: løft det som et kontraktsmessig spørsmål straks. Ikke vent til sluttoppgjøret. Mange krav faller på formalia og bevis – ikke på «hvem som hadde rett i utgangspunktet».
- Dokumenter sammenhengen. Det må kunne vises hvilke gebyrer som har endret seg, når endringen skjedde, og hvordan den traff prosjektet. Uten et tydelig spor (vedtak, faktura, gebyrregulativ) blir kravet lett et «påstandsoppgjør».
- Vær bevisst på prisstrategien. Hvis kontrakten er uklar, og dere ikke priser inn risikoen, kan dere ende med å måtte bære kostnaden. Hvis dere priser inn mye, kan dere tape konkurransen. Det er nettopp i denne spagaten at god kontraktsrådgivning er mest verdt.
Hva bør byggenæringen gjøre nå?
Offentlige gebyrer og avgifter blir neppe mer stabile fremover. Tvert imot: flere kommuner står i krevende økonomiske situasjoner, og gebyrreguleringer brukes aktivt. Samtidig blir byggprosjektene mer komplekse, mer regulerte og mer sårbare for endringer i rammevilkår.
Det betyr at både offentlige og private byggherrer bør stille seg ett spørsmål før neste kontrakt signeres: Har vi faktisk avtalt hvem som bærer risikoen for offentlige gebyrendringer – eller håper vi at det «går bra»?
Hvis svaret er det siste, er risikoen høy for at dette dukker opp igjen som en post i sluttoppgjøret – gjerne når prosjektet allerede er ferdig og konfliktnivået er høyt.
Les også: Ny Høyesterettsdom i Nye Jordal Amfi-saken
Trenger du en gjennomgang av kontrakten før signering – eller bistand i et pågående sluttoppgjør?
Olav Småbrekke bistår byggherrer og entreprenører med kontraktsstrategi, risikoplassering og tvisteløsning i entrepriseforhold – blant annet knyttet til vederlagsjustering og endringer i offentlige rammebetingelser. Ta gjerne kontakt for en praktisk vurdering av hvordan dette bør håndteres i deres prosjekt.
Innlegget ble først publisert i Byggeindustrien (bygg.no): https://www.bygg.no/byggejus-
