Stiegler Advokatfirma’s barnerettsgruppe er fast spaltist for magasinet Foreldre & Barn hvor vi jevnlig besvarers pørsmål om barne- og familierettslige problemstillinger.  Innleggene publiseres også i Klikk ved www.klikk.no. 

I dette innlegget svarer senioradvokat Camilla Brandt spørsmålet:

Er det noen regler for samvær for de aller minste barna? 

Spørsmål:

Barnefar og jeg flyttet fra hverandre i graviditeten. Nå er barnet to måneder, og barnefar vil ha mer samvær. Jeg fullammer og synes det er altfor tidlig at barnet skal være hos ham en hel helg. Han blir sur og mener at jeg kan pumpe meg og barnet kan få flaske. Er det noen regler om samvær når barnet er så lite?

Svar:

Hei, flott at du spør om råd og veiledning i en slik situasjon. Dette viser at du foretar vurderinger av hvilke samværsordning som vil være til det beste for barnet, fremfor å blindt legge til grunn din egen, eller barnefars, oppfatning av hva som er ønskelig for hver av dere. 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke samværsomfang som bør gjennomføres for de minste barna.  Foreningen for sakkyndige psykologer har ved sin veileder uttalt at det per i dag ikke finnes «forskning som gir oss entydige svar på hva som vil være riktig samvær for små barn. Det er imidlertid mye forskning som indikerer at det er viktig for barn å ha jevn og god kontakt med begge foreldre fra barna er helt små.»

Les også: Vi skal skilles – hvor begynner vi?

Psykologforeningen uttaler videre at «utgangpunktet er at for de aller fleste barn, er det viktig med mye og god kontakt med begge sine foreldre, selv om disse ikke bor sammen. Det å ha god og jevnlig kontakt med begge foreldrene, forbindes gjerne med sunn og god utvikling hos barnet. Det å ikke ha kontakt med en av foreldrene, kan være uheldig for barnet på lengre sikt.»

Psykologforeningen vektlegger at det for de fleste små barn vil være en fordel å bli kjent med, og etablere kontakt med den andre forelderen og dennes familie, så tidlig som mulig.

Psykologforeningen har utgitt en veiledning med anbefalinger for samvær for små barn hvor foreldrene ikke bor sammen. Veiledningen er ment å være generelle anbefalinger, og foreldre bør alltid vurdere hver enkelt barn sin situasjon konkret. Foreldrene bør for eksempel være oppmerksomme på eventuelle reaksjoner i etterkant av samvær. Særlig for de minste barna er det viktig at kontakten med samværsforelderen ikke innebærer for mye stress og uro for dem. 

Les også: Kan en forelder kreve foreldreansvaret alene?

Barns reaksjoner ved samvær, og etter samvær, skaper erfaringsmessig mange utfordrende problemstillinger for foreldresamarbeidet. Det er ikke uvanlig at barn viser tegn på stress og uro først når barna er tilbake hos den av foreldrene som er deres hovedomsorgsperson. Dersom foreldresamarbeidet ikke baserer seg på tillit til hverandre, er det i slike tilfeller lett for at samværsforelder tror at forelder med hovedomsorg ønsker å sabotere samvær for barnet. 

Konkret er det psykologforeningens anbefaling at det for barn mellom 0-6 måneder tilrettelegges for «[r]egelmessige, hyppige, korte samvær – for eksempel flere ganger hver uke – i tilknytning til barnets hjem og nærmiljø, med hovedomsorgspersonen tilgjengelig eller i nærheten. Det vil være viktig for kontaktetableringen at begge foreldre deltar i barnets daglige rutiner knytte til måltider, stell og legging av barnet. For å fremme tilknytningen mellom barnet og samværsforelderen, bør det legges til rette for at samværsforelderen også får mulighet til å være noe alene med barnet». 

Les også: Hva er barnets beste? Kontrollen med sakkyndige skjerpes.

Psykologforeningen anbefaler at en i perioden når barnet er 12 – 18 måneder kan begynne å prøve ut overnatting for eksempel hver eller annen hver uke. Overnattinger flere netter etter hverandre, for eksempel annen hver helg, anbefales på generelt grunnlag først fra 2-3 års alder. 

Min erfaring som barnerettsadvokat tilsier at det er viktig å skape trygghet for samværsforelderen når det gjelder hvilke intensjoner du som hovedomsorgsperson har for både nåværende og videre kontakt mellom vedkommende forelder og barnet. Ofte ser vi at samværsforelder kan inneha en utrygghet for hvilke muligheter vedkommende vil gis til å ta del i barnets liv, og at dette kan skape unødvendig mye uro ved foreldresamarbeidet.

Mitt råd vil være at dere ved en midlertidig foreldresamarbeidsavtale synliggjør at dere begge har til intensjon å trappe opp samværet i takt med barnets alder og situasjon. Slik trygghet kan for eksempel skapes ved at foreldre treffes til en meklingssamtale og hvor foreldrenes intensjoner for barnas kontakt med dem begge blir håndtert. 

Dersom det synliggjøres at opptrapping skal skje i henhold til barnets situasjon, og at samværsforelder etter planen vil ha stadig mer samvær med barnet med tiden, vil dette kunne skape ro, trygghet og et godt grunnlag for et vellykket foreldresamarbeid og for god foreldrekontakt for barnet og begge dets foreldre. 

Les også innlegg om hvorfor konflikter bør løses ved mekling her.

Mange foreldre velger å inngå midlertidige foreldresamarbeidsavtaler, med evaluering i forkant av inngåelse av nye midlertidige avtaler. Slik kan foreldre vurdere barnets utvikling fortløpende, og justere samværsomfanget i henhold til barnets utvikling. Ved en slik avtale kan foreldre også regulere hvor barnets faste bosted skal være, hvorvidt begge foreldre skal ha del i foreldreansvaret, detaljerte retningslinjer for foreldresamarbeidet, mv. 

Foreldre som ønsker hjelp til å inngå  slike foreldresamarbeidsavtaler kan i mange tilfeller har nytte av å oppsøke en mekler med barnerettslig ekspertise. Mekling i barnelovsaker kan bidra til godt foreldresamarbeid, så vel som rask og praktisk håndtering av foreldres problemstillinger. 

Jeg ønsker dere lykke til med det videre foreldresamarbeidet!

Hilsen Camilla

Har du spørsmål om familierettslige problemstillinger 

Har du spørsmål i forbindelse med barne- og familierettslige problemstillinger eller mekling? Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.