Det følger direkte av barneloven at både barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær med hverandre, og foreldrene har en gjensidig plikt til å sørge for at samværsretten blir gjennomført. Barneloven bygger på en generell presumsjon om at det er til barnets beste å ha kontakt med begge sine foreldre, også selv om foreldrene lever hver for seg. Utgangspunktet er derfor at det skal tilrettelegges for samvær mellom foreldre og barn.

Alle avgjørelser som omhandler barn skal likevel foretas etter en vurdering av barnets beste, og i noen tilfeller er det slik at hensynet til barnets beste tilsier at samvær bør gjennomføres ved hjelp av tilsyn. Samvær med tilsyn kan være aktuelt i barnefordelingssaker hvor det for eksempel er behov for etablering/reetablering av kontakt mellom barn og samværsforelder. Det kan også være aktuelt i situasjoner hvor konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, eller hvor samværsforelder har problemer med rus, vold, psykiske lidelser eller andre personlige egenskaper.

I denne artikkelen redegjøres det for:

• Hva samvær med tilsyn innebærer
• Hvem tilsynspersonen kan være
• Forskjellen mellom beskyttet og støttet tilsyn

Hva innebærer samvær med tilsyn?

Det følger av barneloven § 43 tredje ledd at:

«Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for samvær.»

Barneloven bestemmer følgelig at samvær med tilsyn kan bestemmes direkte mellom foreldrene, eller i dom som vilkår for samvær.

Samvær gjennomført med tilsyn innebærer at det er en annen person enn samværsforelder og barn som deltar på enten hele eller deler av samværet som gjennomføres. Noen tilfeller er av en slik karakter at det anses nødvendig at tilsynspersonen bistår ved hele gjennomføringen av samværet, og at tilsynspersonen holder seg helt i nærheten av barn og samværsforelder. I andre tilfeller kan det anses tilstrekkelig at tilsynsperson holder seg på såpass lang avstand at tilsynsperson ikke hører hva som blir sagt mellom barn og samværsforelder, eller slik at tilsynsperson kun er tilstede ved deler av samværet.

Hvem er tilsynspersonen?

Foreldre som kommer til enighet om gjennomføring av tilsyn direkte seg imellom, kan også enes om hvem tilsynspersonen skal være. I mange tilfeller velger foreldre en person tilhørende nærmeste familie- eller vennskapskrets til å gjennomføre tilsynet. Ved tilsyn hvor formålet er etablering eller reetablering av kontakt mellom barn og samværsforelder, er det ofte slik at forelderen som har barnet boende fast hos seg er den som er tilstede som tilsynsperson ved gjennomføringen av samværet. Dette kan skape trygge rammer for barnet, forutsatt at foreldresamarbeidet er godt og konfliktnivået mellom foreldrene er lavt. Dersom disse forutsetningene ikke er tilstede, kan slike samvær i noen tilfeller heller være til skade for barnet.

Foreldre kan også direkte seg imellom komme til enighet om at tilsynspersonen skal være en utenforstående person som ingen av partene har tilknytning til. En rekke private aktører tilbyr tjenester med tilsyn ved samvær, og det pålegges da partene å bli enige om både rammer for tilsynet, tilsynets lengde, og betaling for gjennomføring av tilsynet.

I saker hvor en av foreldrene krever tilsyn ved samvær i prosess for domstolene, er det domstolen som eventuelt vil tildele tilsynsperson.

I barneloven § 43 tredje ledd heter det videre at:

«Dersom tilsyn blir sett som vilkår, kan retten utpeike ein person som skal føre tilsyn under samværet, eller be foreldra gjere det. Den av foreldra som skal ha samvær, dekkjer kostnadene til tiltaka som er sett som vilkår for samvær etter denne føresegna.»

I barnefordelingssaker for retten kan foreldre selv foreslå hvem de mener vil være en god tilsynsperson for barnet, men beslutningsmyndigheten ligger da som utgangspunkt hos domstolen. I saker for domstolen er det også som hovedregel samværsforelderen som dekker kostnaden ved tilsyn som bestemmes etter barneloven § 43.

Beskyttet og støttet tilsyn 

I barnefordelingssaker for domstolen hvor tilsyn blir satt som vilkår for samvær, kan retten i særlige tilfeller, og der hensynet til barnets beste tilsier det, bestemme at en offentlig oppnevnt person skal gjennomføre tilsyn ved samværet. Domstolen plikter i slike saker å begrunne samvær med tilsyn, fastsette tilsynsformen, og sette en konkret tidsramme for ordningen.

Retten skiller i disse sakene mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Det kan gis inntil 16 timer i året med beskyttet tilsyn, og inntil 32 timer i året med støttet tilsyn, jf. forskrift om samvær med tilsyn etter barneloven.

Beskyttet tilsyn

Når samvær skal gjennomføres ved beskyttet tilsyn, er det den kommunale barnevernstjenesten som oppnevner tilsynsperson og som har ansvar for videre oppfølgning av tilsynet. Hovedformålet med beskyttet tilsyn er beskyttelse av barnet, og tilsynet gjennomføres derfor som hovedregel under hele samværet.

Rettspraksis viser at beskyttet tilsyn oftest besluttes hvor samværsomfanget er sterkt begrenset.

Støttet tilsyn

Når samvær skal gjennomføres ved støttet tilsyn, er det Bufdir som oppnevner tilsynsperson. Støttet tilsyn er en mindre omfattende tilsynsordningen en beskyttet tilsyn, og oppleves også ofte mindre inngripende overfor både barn og samværsforelder.

Støttet tilsyn er ment å være til støtte for barnet, forelderen eller familien som helhet under samværet, og kan gjennomføres enten ved hele eller deler av gjennomføringen av samværet.

Ønsker du råd vedrørende dine rettigheter?

Stiegler Advokatfirma kan bistå deg med:

• Spørsmål om tilsyn og samvær
• Spørsmål om feriesamvær og utenlandsopphold
• Spørsmål om pass og foreldreansvar
• Etablering og endring av samværsavtaler
• Juridisk bistand i alle aspekter av barnefordelingssaker

Stiegler Advokatfirma har lang erfaring med saker om tilsyn ved samvær og andre barnerettslige problemstillinger. Ta gjerne kontakt med en av våre barnerettsadvokater som vil hjelpe deg med å vurdere din situasjon.