Foto: iStock / Petmal

I Lov om offentlige anskaffelser – § 5.Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn, er regulert at oppdragsgivere under loven skal innrette sin anskaffelsespraksis; «..slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader».

Foranlediget av politisk fokus på høyere mål for klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, trådte 1. januar 2024 nye og skjerpede krav i kraft. 

I anskaffelsessammenheng, er begrepet «klima- og miljøhensyn» å oppfatte som en felles betegnelse på de krav og kriterier som en oppdragsgiver stiller i en offentlig anskaffelsesprosess – både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger. For å vurdere klima- og miljøeffekt i en anskaffelsessammenheng, må oppdragsgiver vurdere hvordan det som skal anskaffes, kan påvirke det ytre miljøet i et livssyklusperspektiv, og om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår kan bli påvirket av tilstanden i miljøet.

Ivaretakelse av  klima- og miljøhensyn, innebærer ved offentlige anskaffelser å unngå – eller minimalisere – direkte og indirekte klimagassutslipp og forurensing til luft, grunn og vann, samt å hensynta naturmangfold. Videre omfattes under begrepet det å fremme energieffektivisering, ressurseffektivitet og giftfrie sirkulære verdikjeder. Ønsket ivaretakelse av klima- og miljøhensyn, forutsetter at oppdragsgiver hensyntar livssyklusen til det som skal anskaffes. – herunder elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet. 

De nye reglene gjelder for offentlige anskaffelser kunngjort på Doffin etter 01.01.24, slik regulert i de respektive forskrifter under Lov om offentlige anskaffelser. 

For endring i forskrift om offentlige anskaffelser (FOA), gjelder dette § 7-9. «Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser», med konsekvenser som følger:

FOA	KONSEKVENS
Del I	Ingen forpliktelse til å oppstille tildelingskriterier – derved heller ikke pålegg om særlige krav til klima- og miljøhensyn. Reglene om å ivareta klima- og miljøhensyn i § 7-9 vil allikevel gjelde dersom oppdragsgiver selv velger å oppgi tildelingskriterier med relativ vekt eller prioritert rekkefølge. Det er også slik at de forpliktelsene som gjelder til å «innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant» etter anskaffelseslovens § 5 fortsatt vil gjelde for disse anskaffelsene.
Del II	Krav til klima- og miljøhensyn bør oppgis blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene – alternativt skal det stilles krav og det skal begrunnes.
Del III	– Krav til klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 %. – Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.

For Del II og III, er hovedregelen således nå at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. Hovedregelen med miljø som tildelingskriterium, vil imidlertid kunne være krevende (tid og kompetanse)  i planleggingsfasen – for å stille riktige og målbare krav på rett nivå, i tilbudsfasen, i evalueringsfasen (evaluering av ulike tilbudte miljøytelser), og ved kontraktsoppfølging av vinnende tilbudet. FOA §7-9 (4 ledd) legger derfor til rette for at tildelingskriterier kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Forutsetningen er imidlertid at dette klart gir bedre klima- og miljøeffekt. Som avvik fra hovedregel, skal bruk av alternativet begrunnes.

Slik pekes i NOU 2023:26 – «Ny lov om offentlig anskaffelser», vil miljøkrav direkte til produkt/tjeneste kunne gi den mest effektive anskaffelsen – som samtidig vil ivareta klima- og miljø på en hensiktsmessig måte.

Det gjelder også et generelt unntak (§7-9 femte ledd) dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Også bruk av unntak skal begrunnes.

En oppdragsgiver må nå vurdere hvilke anskaffelser som kan medføre en vesentlig miljøbelastning, og identifisere i hvilke anskaffelser det er relevant å stille miljøkrav. Det følger av LOA § 5 at oppdragsgiver i tillegg må ha utformet rutiner for hvordan disse anskaffelsene skal følges opp.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utarbeidet en veileder til de nye reglene. Veilederen inneholder både generell informasjon om hva de nye reglene innebærer, og en konkret veiledning for prioriterte innkjøpskategorier.  

Hvorledes alternativet ved implementering av miljøkrav i konkurransegrunnlaget kan utformes, og begrunnes åpner imidlertid for flere spørsmål. Likeledes vurdering og begrunnelse for hvilke klimaavtrykk som måtte vurderes å medføre en «uvesentlig» miljøbelastning, og således utgjøre et unntak etter bestemmelsen. 

Utdypende til veilederen, pekes også på at regelendringen fordrer et særlig fokus rettet mot balansering av det nye kravet i §7-9 opp mot det grunnleggende prinsippet om «forholdsmessighet» i LOA §4. Ved gjennomføring av en konkurranse må oppdragsgiver ved fastsettelse av krav eller tildelingskriterier for å møte regelverkskrav om klima- og miljøhensyn også ha for øye hvilke konsekvenser dette vil medføre både for tilbydere og hensikten med konkurransen som helhet. Forholdsmessighetsprinsippet i LOA § 4 skal sikre at det er en balanse mellom mål og virkemiddel i offentlige anskaffelser. 

Som pekt på ovenfor, medfører regelendringen i FOA §7-9 sentrale spørsmål rundt praktisering. Av disse står mange foreløpig åpen, ved at verken forarbeider eller veileder uttømmende gir fyllestgjørende svar.

For en oppdragsgiver uten egen juridisk kompetanse på anskaffelsesområdet, vil derfor innhenting av råd fra ekstern kompetanse på dette området være aktuelt. Da slik bistand av omfang må kunne forutsettes ikke å overstige terskel for LOA sitt virkeområde (NOK 100.000) vil dette kunne utgjøre en god investering for å tilsikre et hensiktsmessig konkurransegrunnlag – og unngå at en konkurranse eventuelt senere må avlyses grunnet manglende ivaretakelse av krav under §7-9.