Samværssabotasje og foreldrefiendtliggjøring er et stort problem og kan få uopprettelige konsekvenser for forholdet mellom barn og forelder. Dessverre er det få reelle virkemidler mot samværsnekt foruten å ta saken inn for domstolen og ilegge bøter.

EMD avsa i 2017 en dom, Onodi vs. Ungarn, hvor de la til grunn at ileggelse av bøter ofte ikke er tilstrekkelig. Myndighetene er forpliktet til å gjennomføre nødvendige tiltak for å tilrettelegge for gjennomføring av samvær. Den siste tiden har det blitt rettet stadig mer fokus på samværssabotasje i Norge og det foregår nå en politisk diskusjon om hvilke konsekvenser sabotering av samvær bør få.

Samværsrett

Utgangspunktet i barneloven er at barnet og den forelderen som barnet ikke bor fast sammen med, har en gjensidig rett på samvær med hverandre dersom annet ikke er avtalt eller fastsatt. Dette følger av barneloven EMK art. 8 om retten til familieliv. Utgangspunktet gjelder uavhengig av om man har felles foreldreansvar eller ikke. Samværsforelder har imidlertid ingen samværsplikt.

Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt, men bostedsforelderen har et særlig ansvar for å motivere og legge forholdene til rette for at samvær kan gjennomføres. Det er viktig at barnet får muligheten til å ivareta en god relasjon til begge sine foreldre selv om de ikke lenger bor sammen. Det hviler en forutsetning i norsk rett om at det beste for barnet i de fleste tilfeller er samvær og kontakt med begge sine foreldre.

Samværssabotasje

Samværssabotasje foreligger når avtalt eller fastsatt samvær ikke gjennomføres uten at det kan vises til en rimelig grunn for det. Det er flere årsaker til at samværsordninger ikke fungerer. Personkonflikten mellom foreldrene kan gjøre samarbeidet rundt gjennomføringen av samvær utfordrende. Noen ganger kan det være bostedsforelder som ikke leverer barnet til avtalt tid eller jevnlig avlyser avtalte samvær. Andre ganger kan det være samværsforelder som ikke stiller opp i henhold til ordningen. Begge tilfeller kan anses som samværssabotasje. Konsekvensen for barnet blir den samme, men tilfellene møtes med ulike sanksjoner etter loven slik regelverket er i dag.

Den vanligste formen for samværssabotasje er at bostedsforelder stanser avtalte eller fastsatte samvær. Bostedsforelder har i utgangspunktet ikke rett til å ensidig stoppe samvær, med mindre det foreligger risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annen måte behandles slik at den fysiske og psykiske helsen utsettes for skade eller fare. Det er utelukkende objektive godt begrunnede forhold som kan legitimere en stans i samvær. I rettslig sammenheng skal det foreligge «umulighet».

Årsaker til samværssabotasje

Bostedsforelder begrunner ofte avlysning av samvær med at barnet ikke ønsker samvær. Vegring hos barnet er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for at bostedsforelder kan stanse samværene. Det er likevel viktig at foreldrene tar hensyn til barnets interesser og behov. I et slikt tilfelle bør foreldrene, eventuelt med hjelp fra familievernkontoret eller sakkyndig, undersøke bakgrunnen for barnets vegring mot samvær.

Ofte er det personkonflikten mellom foreldrene som er den direkte årsaken til at samvær ikke gjennomføres. Bostedsforelder kan ha negative holdninger til samværsforelder som medfører at vedkommende ønsker å forhindre samvær, og kan være særlig aktuelt umiddelbart etter et samlivsbrudd eller i tiden før partene møtes i tingretten til et saksforberedende møte. Hvorvidt hindringen kan anses som sabotasje beror imidlertid på en helhetsvurdering hvor momenter som hyppigheten av avlysninger, varigheten på stans av samvær, hvorvidt det kan begrunnes i legitime årsaker som sykdom eller annen umulighet og om foreldrenes konfliktnivå tilsier at sabotasje er en sannsynlighet, er av betydning.

Det å nekte et barn kontakt med den andre forelderen, uten at en kan vise til rimelige grunner, kan få flere konsekvenser for både foreldresamarbeidet, barnets innstilling til hver forelder og barnets relasjon til samværsforelder.  Dersom samværsforhindringen vedvarer over lengre tid vil det hindre samværsforelder og barnet i å ivareta en nær og god relasjon.

Dagens sanksjoner på samværssabotasje

Avhengig av om det er bostedsforelder eller samværsforelder som hindrer en gjennomføring av samvær, har loven ulike sanksjoner.

Samværsforelder har en samværsrett, men ingen samværsplikt som kan tvangsfullbyrdes. Samværsforelders holdning til samvær og således barnet kan imidlertid benyttes som grunnlag for å endre det samværet som i utgangspunktet er avtalt eller fastsatt.

Dersom det er bostedsforelder som saboterer samvær som følger av en dom, midlertidig avgjørelse eller rettsforlik med tvangskraft har samværsforelder to muligheter slik lovverket er i dag.

1. Bostedsforelder ilegges bøter for hver gang samværet ikke gjennomføres 
2. Samværsforelder reiser ny sak for domstolen og krever ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo fast hos.

Bostedsforelder ilegges bøter ved samværsnekt

Bostedsforelder ilegges bøter ved samværssabotasje. Et samvær kan ikke tvangsgjennomføres ved tvangsinnhenting av barnet til samvær.

Når en fremmer sak for domstolen med begjæring om tvangsgjennomføring av samvær, må retten ta stilling til om der foreligger umulighet for gjennomføring av samvær. Retten oppnevner en sakkyndig, eller en godkjent mekler for å forsøke å finne en løsning eller opprette dialog mellom partene. Retten setter en frist, normalt på to uker, for dette arbeidet. Mekleren skal komme med en rapport og en tilrådning.

Dersom dette ikke fører frem, og det ikke foreligger umulighet for samvær, kan domstolen vedta tvangsbøter for den som saboterer samvær.

En ser imidlertid at ileggelse av bøter ofte ikke er tilstrekkelig for å motivere til å bedre samarbeidsviljen og igangsette samvær. Det kreves sterkere tiltak. I henhold til EMD sin avgjørelse plikter Norge å tilpasse lovverket sitt slik at staten har tilstrekkelig virkemidler til å kunne utføre sine plikter etter konvensjonen, blant annet sikre retten til familieliv. Mye taler dermed for at Norge må foreta en lovendring for å styrke både barn og samværsforelders rettigheter.

Samværsforelder reiser ny sak for domstolen

Den andre muligheten er at samværsforelder får muligheten til å reise ny sak for domstolen og kreve ny avgjørelse av hvem som skal ha foreldreansvaret og hvem barnet skal bo fast hos. Adgangen til å reise ny sak er imidlertid begrenset til kun å gjelde de tilfeller hvor samværet er fullstendig avskåret. Andre brudd som relaterer seg til detaljbestemmelser rundt den praktiske gjennomføringen og innholdet av samværet, omfattes ikke. Hindring av samvær medfører likevel ingen automatisk endring av bosted eller foreldreansvar. Det skal fremdeles foretas en helhetlig vurdering av hva som vil være til barnets beste. Bostedsforelders holdning til samvær vil imidlertid ha stor betydning og vil inngå i totalvurderingen av barnets beste.

Dine muligheter

Stiegler får jevnlige henvendelser fra foreldre som opplever å bli utsatt for samværssabotasje. Vi har forståelse for at dette er av stor betydning for den enkelte og at det haster med bistand til å igangsette samvær. Ta kontakt med en av våre advokater i dag som kan vurdere saken din!