Foreldres rettigheter ved feriesamvær

Aktuelt

Foreldres rettigheter ved feriesamvær

28. juni, 2021 av Camilla Brandt

Mange foreldre har utfordringer med å komme til enighet om feriesamvær i barnefordelingssaker. Stieglers faggruppe for barnerett har nedenfor redegjort for hvilket feriesamvær du som forelder har krav på, og om ulike problemstillinger som kan gjøre seg gjeldende i tilknytning til feriesamværet.

Foreldrenes avtalefrihet

Premisser for feriesamvær mellom foreldre og barn kan avtales konkret mellom foreldre ved en samværsavtale. En slik avtale inngås vanligvis kort tid etter at partene har valgt å avslutte sitt samliv. Avtalen kan være viktig å ha, idet den kan skape forutsigbarhet for både foreldre og barn, blant annet ved gjennomføring av feriesamvær.

Foreldre har full avtalefrihet ved inngåelse av samværsavtaler, og familievernkontor kan tilby bistand ved både forhandlinger og den praktiske utforming av avtalen. En samværsavtale som tydelig fastsetter rammer for feriesamværet, og som unnlater å åpne for diskusjon eller forhandlinger om feriesamværet fra år til år, vil kunne dempe konfliktnivået mellom foreldrene. Avtalen bør blant annet omfatte:

Hvorvidt alminnelig samvær skal utgå ved feriesamvær.
Hvilke spesifikke uker feriesamværet omfatter.
Hvem av foreldrene som skal velge ferieuker for hvilke år og til hvilke frist.

Selv om man som foreldre har inngått en konkret avtale for feriesamvær, vil feriesamværet likevel kunne by på utfordringer. Nye ønsker og behov kan melde seg fra år til år. Endrede familiekonstellasjoner, tilhørighet til ulike hjemland, og forskjellige familietradisjoner er bare noen av årsakene til at feriesamværet kan skape både logistikk- og samarbeidsproblemer.

Utgangspunktet er at foreldre i fellesskap kan gjøre individuelle tilpasninger og endringer av inngåtte samværsavtaler. Dette forutsetter imidlertid et lavt konfliktnivå, og et godt samarbeidsklima mellom foreldrene.

Utgangspunktet etter norsk rett

Foreldre som ikke evner å samarbeide om premisser for feriesamvær, og som derfor søker juridiske råd, vil bli henvist til barnelovens utgangspunkter.

Når det gjelder feriesamværets gjennomføringssted skiller barneloven mellom utenlandsferier og innenlandsferier. Utgangspunktet etter norsk rett er at foreldre som skal ha feriesamvær med sine barn, har rett til å ta dem med seg på ferier både innad i Norge og på ferier til utlandet.

Etter norsk rett skal feriesamvær i utlandet være av kortere karakter. Det følger av praksis og teori at feriesamvær i utlandet skal begrenses til rundt fire uker, med mindre foreldrene har kommet til enighet om noe annet. For innenlandsferier setter barneloven ingen lignende begrensninger, så fremt ferien hensyntar den andre forelderens samværsrett og generelt anses å være til det beste for barna.

Særlige utfordringer knyttet til koronasituasjonen

Regler om isolasjon og karantene, og ulike oppfatninger av smittefrykt, skaper særlige utfordringer ved gjennomføring av feriesamvær under koronasituasjonen. Smittevernreglene endrer seg dessuten hyppig, noe som gjør ferieplanlegging for foreldre og barn lite forutsigbart. Regjeringens klare utgangspunkt er at samvær mellom foreldre og barn skal fortsette som avtalt også under koronasituasjonen, og at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende for hvordan feriesamvær skal gjennomføres.

Koronasituasjonen gjør at man ved feriesamvær bør utvise hensyn til den andre forelderens ferieplaner med barna. Dersom man for eksempel planlegger feriereiser som medfører at barna må gjennomføre karantene, bør feriesamværet avklares mellom foreldrene i forkant. Generelt vil det kunne skape trygghet og ro for feriesamværet, både for foreldre og for barna, dersom foreldre gjensidig informerer hverandre om forestående ferieplaner. Dette gjør seg særlig gjeldende under koronasituasjonen.

Kontakt mellom foreldre og barn ved feriesamvær

Kontakt med barna i løpet av feriesamvær kan reguleres konkret i en felles samværsavtale, eller det kan løpende legges til rette for slik kontakt uten nærmere regulering. Det vil være til det beste for både barna og for foreldresamarbeidet at foreldrene evner å legge til rette for kontakt mellom barna og den andre forelderen i løpet av ferien. Særlig gjelder dette ved lengre sommerferiesamvær og ved høytidssamvær, hvor adskillelse kan kjennes sårt både for barn og foreldre.

Det er viktig å merke seg at barna ikke kan tvinges til å gjennomføre slike samtaler med den andre forelderen dersom barna selv ikke ønsker slik kontakt. Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp i barneloven, som skal hensyntas i lys av barnas alder og modenhet. Barnas rett til å bli hørt gjør seg gjeldende også for barnas meninger om feriesamværet for øvrig.

Barnets pass

Som utgangspunkt må begge foreldre samtykke til utstedelse av pass til barna dersom foreldrene har felles foreldreansvar. I noen tilfeller ser foreldre seg nødt til å få utstedt nødpass til feriereiser, hvor den ene forelderen enten tilbakeholder barnas pass, eller nekter å samtykke til utstedelse av gyldig pass til barna utenlandsferie. Nødpass er ingen varig løsning på foreldres uenighet om barnas pass, og det er både upraktisk og dyrt dersom en forelder må få utstedt nødpass for hver enkelt utenlandsreise med barna.

I situasjoner hvor en av foreldrene er vanskelig å få tak i, vanskelig å samarbeide med, eller nekter å la barna få pass uten å ha en god begrunnelse for dette, kan slike forhold være tilstrekkelig for å frata forelderens del i foreldreansvaret for barna.

Reiseforbud

I særlige tilfeller kan det nedlegges et forbud mot utenlandsreiser med barna. Dette gjelder kun for de tilfeller hvor det er uvisst om barna vil komme tilbake fra utenlandsreisen. Forbudet kan gjelde generelt, eller spesifikt for en enkelt reise. Dersom en forelder mener at det er fare for at den andre forelderen vil ta med seg barna på ferie ut av Norge, og at de ikke vil returnere ved feriens utløp, kan saken bringes inn for retten. Retten kan fatte en midlertidig avgjørelse frem til saken er endelig avgjort.

Politiet kan også nedlegge midlertidig reiseforbud i hastesaker. Politiets forbud gjelder kun frem til retten eventuelt har behandlet saken, og et slikt reiseforbud vil falle bort dersom saken ikke bringes inn for retten innen rimelig tid. I teorien er det lagt til grunn et krav om at forelderen som krever reiseforbud må sende begjæring til retten innen en uke.

Ferier som ledd i flytteprosess

En forelder som har barna boende fast hos seg kan som utgangspunkt bestemme at barna skal flytte innenlands. Det påhviler imidlertid begge foreldre å varsle den andre forelderen ved flytting, og varselet skal sendes senest tre måneder i forkant av flyttingen. Dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen av barna, skal den forelderen som ønsker å flytte innkalle den andre forelderen til mekling.

Noen foreldre velger å bruke ferien til snikflytting av barna. Dette skjer da ofte uten at den andre forelderen informeres og uten at barnelovens regler om varsling ved flytting overholdes. Ved mistanke om at den andre forelderen bruker ferien til uønsket flytting med barna, bør man ikke sitte stille og vente på at den andre forelderen selv innkaller til mekling.

I tilfeller hvor barna etablerer tilknytning til nytt hjemsted, vil dette kunne få betydning ved en eventuell senere rettslig vurdering av spørsmålet om barnas bosituasjon. Dersom mistanken om snikflytting ikke blir avkreftet bør man derfor innkalle den andre forelderen til mekling så snart som mulig, og eventuelt deretter sende begjæring til retten om en midlertidig avgjørelse dersom meklingen ikke fører frem.