EU-domstolen har slått fast at ordninger der deltidsansatte må opp på samme timetall som heltidsansatte før overtidsbetaling utløses, diskriminerer deltidsansatte. Våren 2026 har to tingretter gitt deltidsansatte medhold i krav om etterbetaling, og regjeringen har lagt til grunn at reglene om kompensasjon for merarbeid må endres. I mellomtiden står arbeidsgivere i en uavklart situasjon – og de som ikke tar aktive grep nå, risikerer betydelige etterbetalingskrav fra deltidsansatte.
Hva har skjedd – og hvorfor snakker «alle» om dette nå?
I dag er praksis ofte slik: Deltidsansatte får vanlig timelønn for merarbeid utover avtalt stillingsprosent og opp til full stilling. De får først overtidsbetaling når de passerer grensen for «full stilling» eller lovens grense for alminnelig arbeidstid.
EU-domstolen har klargjort at en ordning med samme timeterskel for overtid for hel- og deltidsansatte kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte. To norske tingretter har fulgt opp og gitt deltidsansatte medhold i krav om etterbetaling av overtidstillegg for merarbeid. I begge saker dreier det seg om betydelige beløp knyttet til mange ekstravakter over flere år. Til tross for at begge avgjørelsene er anket, og at avgjørelsene ikke er rettskraftige, er det likevel grunn til å handle.
På bakgrunn av avgjørelsene, har regjeringen endret mandatet til arbeidsgruppen som ser på deltid og overtid: Gruppen skal ikke lenger vurdere om dagens regler er forenlige med EØS-retten, men legge til grunn at reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres. Forslag til nye løsninger skal fremlegges innen 1. september 2026.
Samtidig er fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene uenige – både om hva som har vært gjeldende rett, og hvor langt nye regler bør gå. Nå strides de lærde, men risikoen for krav mot arbeidsgivere er der allerede.
Hvorfor kan merarbeid bli dyrt for arbeidsgivere?
Flere forhold gjør dette til et reelt risikoområde:
- Beløpene kan bli store. I sakene som allerede er oppe, dreier det seg om hundrevis av timer merarbeid over flere år, med krav om både etterbetaling av overtidstillegg, feriepenger og renter.
- Krav kan nå langt tilbake i tid. Det er foreløpig ikke rettslig avklart om krav om etterbetaling tilbake i tid kun begrenses av foreldelsesreglene.
- Diskrimineringsvernet gir et sterkt utgangspunkt for krav. Dersom domstolene mener deltidsansatte behandles mindre gunstig enn heltidsansatte når det gjelder overtid, kan arbeidsgiver få ansvar for det økonomiske tapet – uavhengig av skyld.
I tillegg har LO og forbundene allerede signalisert at de vil bruke dommene aktivt til å fremme krav for store grupper deltidsansatte, inkludert krav om «reelle» stillingsbrøker og etterbetaling.
Arbeidsgivere bør ta grep for å minimere risikoen for etterbetalingskrav
Vi anbefaler at arbeidsgivere allerede nå tar grep for å minimere risikoen for etterbetalingskrav, fremfor å vente til de nye reglene er på plass. Vi følger utviklingen tett og bistår virksomheter med:
- Gjennomgang av arbeidstidsordninger, bruk av deltid og merarbeid.
- Risikovurdering knyttet til deltid/merarbeid/overtid og mulige etterbetalingskrav.
- Håndtering av konkrete tvister om etterbetaling og praktisk justering av ordninger i lys av nye dommer og kommende regelverksendringer.
Trenger du juridisk bistand eller en sparringspartner?
Stieglers advokater kombinerer faglig tyngde med praktisk erfaring – og hjelper både bedrifter, privatpersoner og offentlige aktører med å finne gode løsninger.