Den 15. mai la regjeringen frem sitt forslag til ny anskaffelseslov. På forhånd var det blant annet knyttet spenning til hva slags regler som skal gjelde for vekting av klima- og miljøhensyn. Dagens hovedregel om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn som kom 1. januar 2024 har vært svært omdiskutert, og Anskaffelsesutvalget foreslo allerede i sin første delutredning å fjerne denne regelen. Hele 77 av 84 høringsinstanser ga støtte til forslaget. Regjeringen har likevel valgt å foreslå videreføring av den omstridte regelen og løfte den inn i den nye anskaffelsesloven.  

I proposisjonen skriver departementet på vegne av regjeringen at DFØ har gjennomført analyser av konkurransegrunnlag:

«for å skaffe innsikt i hvordan klima- og miljøhensyn ivaretas i offentlige anskaffelser. Resultatene viser en tydelig økning i bruk av krav og kriterier for å fremme klima- og miljøhensyn. Andelen anskaffelser hvor miljø vektes med 30 prosent eller mer har økt fra omtrent seks prosent i 2023 til rundt 30 prosent i 2024. Videre viser dataene at bruken av miljøkrav også har økt, fra omtrent halvparten av anskaffelsene i 2023 til rundt 60 prosent i 2024. DFØ viser til at totalt sett har omtrent 75 prosent av anskaffelsene en miljøvekting på 30 prosent og/eller inkluderer miljøkrav i 2024, sammenlignet med rundt 50 prosent i 2023. DFØ legger til grunn at dette indikerer en økende vekt på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.»

Departementet fremhever at dette er en positiv utvikling som må forventes å øke etter hvert som regelverket får virke. Departementet er ikke enig med høringsinstansene sin vurdering av dagens regelverk som ufleksibelt og skriver at den gjeldende klima- og miljøbestemmelsen etter departementets vurdering gir:

«oppdragsgiver den nødvendige fleksibiliteten til å vurdere hvordan det kan oppnås størst mulig klima- og miljøgevinst i den konkrete anskaffelsen.»

Det legges også vekt på at dagens regelverk kun har fått virke i ett og et halvt år og at en videreføring sikrer forutberegnelighet for både oppdragsgivere og leverandører.

Departementet vil for øvrig ikke gi nærmere føringer for hvordan klima og miljø skal hensyntas. Det vil være opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere dette i konkrete anskaffelser.

Det foreslås som et nytt unntak fra hovedregelen at forpliktelsene etter bestemmelsen ikke gjelder dersom de vil gå på bekostning av «vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap».

Vel så viktig i praksis er nok at departementet fr det første foreslår å åpne for at oppdragsgiver kan kombinere bruken av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen for å benytte unntaket fra hovedregelen om 30 prosent vekting og prioriteringsregelen. For det andre foreslås det å fjerne vilkåret om at tildelingskriterier kan erstattes og kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kun dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Det uttales at:

«Endringen vil etter departementets vurdering forenkle oppdragsgivers arbeid med å oppnå formålet om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning».

Proposisjonen inneholder også en rekke andre forslag som i hovedsak berører det som i dag er anskaffelsesforskriften del I og del II, altså anskaffelser under EØS-terskelverdien. Vi nevner i denne sammenheng at regelverkets innslagspunkt foreslås å økes fra dagens grense på 100 000 kroner til 300 000 kroner eksklusiv mva. For anskaffelser over terskelverdien, vil regjeringen vente på nye regler fra EU.

Forslagene skal nå behandles i Stortinget, og hele proposisjonen finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-147-l-20242025/id3100598