Den som har bodd i Bergen en stund, har sluttet å bli overrasket over regnet. Spørsmålet har aldri vært om det kommer, bare hvor mye og hvor lenge. Det bildet stemmer fortsatt. Noen år er våtere enn andre, sånn har det alltid vært. Det som derimot har endret seg, er den underliggende trenden. Nedbørsmålinger fra Stend i Bergen, ført tilbake til 1899, viser en tydelig og vedvarende økning i nedbørsmengden over tid, særlig om sommeren og vinteren. Forskerne venter at denne utviklingen fortsetter etter hvert som temperaturen stiger.
Det er denne langsiktige utviklingen som ligger bak at dreneringssystemet du kanskje installerte for femten år siden, og ikke har tenkt på siden, plutselig er verdt å tenke på igjen. For samtidig som nedbøren har økt over tid, har også det juridiske ansvaret for å håndtere den endret seg.
Fra 1. januar 2024 kan kommunal bygningsmyndighet gripe inn med krav om tiltak for overvannshåndtering også på eksisterende, allerede utbygde eiendommer – ikke bare i forbindelse med nybygg, slik det var tidligere. Bakgrunnen er nettopp at overvannsproblemene har økt i omfang over tid, og at det var behov for verktøy også utenfor byggesaker. Der naboeiendommer tidligere bare hadde naboloven og skadeerstatningsreglene å bygge på når overvann fra andre skapte problemer, kan kommunen nå ta tak i slike saker direkte som offentlig myndighet.
Reglene finnes i plan- og bygningslovens kapittel 28 og 31.
Kapittel 28 gir kommunen adgang til å tillate nødvendige sikringstiltak på nabogrunn dersom et byggverk er utsatt for skade fra vannsig, overvann, ras eller utglidning. Eier av nabogrunnen har normalt krav på erstatning for kostnader og ulemper, men hvis behovet for tiltaket skyldes at naboen selv ikke har håndtert vann forsvarlig på egen grunn, kan ansvaret for kostnadene falle på naboen i stedet.
Kapittel 31 gir kommunen direkte håndhevingsmyndighet. Bygningsmyndighetene kan pålegge eier eller fester å gjennomføre tiltak mot overvann når det er nødvendig for å avverge fare for skade på person, eiendom eller miljø. Pålegget kan gjelde forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avrenning fra eiendommen, eller begge deler. Reglene om forhåndsvarsel gjelder, vedtaket skal begrunnes og gis en frist for gjennomføring, og det kan påklages som ethvert annet enkeltvedtak.
Det som gjør bestemmelsen relevant for flere enn dem som allerede har hatt vannskade, er at kommunen ikke er avhengig av en konkret hendelse for å gripe inn. Pålegg kan bygges på erfaringsdata og en vurdering av området samlet sett, og loven åpner for at flere eiendommer til sammen kan skape en avrenning som utløser fare et annet sted i terrenget – selv om ingen av dem isolert sett har et problem. Det betyr at man kan bli del av en sak uten at noen nabo har klaget, og uten at det noen gang har stått vann i egen kjeller.
To og et halvt år etter at reglene trådte i kraft, er de fortsatt lite testet i praksis. Kommunal- og distriktsdepartementet har uttalt seg om hvordan bestemmelsen skal forstås, men ingen rettsavgjørelser foreligger ennå. Det gjør det desto viktigere å kjenne rammene før man selv havner i en sak, enten som den som mottar et pålegg, eller som naboen som venter på at noe skal skje.
Har du spørsmål om overvannsreglene i plan- og bygningsloven – ta kontakt med en av våre advokater.
