Lengstlevende ektefelle kan etter arvelovens regler ikke dele ut gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det har i underrettspraksis og teori vært antydet hvor en slik «misforholds-grense» ligger, uten at spørsmålet har vært behandlet av Høyesterett. Høyesterett avsa 9. november 2022 en dom hvor det ble uttalt at gaver som utgjør mellom 10 og 30 % av verdiene i uskifteboet står i en faresone for å kunne bli krevd omstøtt (tilbakeført) til boet. 

Lengstlevendes ektefelles rådighet over uskifteboet

Å sitte i uskifte innebæerer at arveoppgjøret utsettes til uskifte opphører, som senest vil være ved lengstlevendes død. Lengstlevende som har overtatt et bo i uskifte, vil som utgangspunkt har fri rådighet over boet. Arveloven forbyr imidlertid lengstlevende å gi bort gaver som står i misforhold til uskifteboets samlede verdier. 

En gave er en vederlagsfri formuesoverøfring som har til hensikt å berike mottakeren. Gavesalg likestilles med gaver. Gavesalg vil være salg til underpris, og spørsmålet er om differansen mellom salgssummen og antatt salgsverdi står i misforhold til uskifteboets formue. 

Dersom lengstlevende ektfelle deler ut gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse, kan arvingene etter førstavdødes ektefelle kreve gaven omstøtt, det vil si at gaven kan kreves tilbakeført til uskifteboet. Det er en forutsetning at gavemottakeren verken forstod eller burde ha forstått at gaven ble gitt i strid med arvelovens regler. 

Arvinger som vil kreve en gave omstøtt etter arvelovens regler må reise søksmål innen ett år etter at de fikk kunnskap om gaven. 

Ny dom fra Høyesterett 

Saken gjelder en far som gikk bort i 2021, og som hadde sittet i uskiftet bo i 22 år. Ekteparet hadde fire barn. Faren fikk i løpet av uskifteperioden en ny samboer, som hadde tre barn. Samboerne kjøpte etter hvert en bolig sammen hvor faren ble eier av 1/3 av boligen. Den ny samboeren gikk bort i 2020. Faren kjøpte da boligen fra dødsboet til full markedspris. Det ble ikke ble tatt hensyn til at han allerede eide 1/3 av boligen. Dette utgjorde en gave fra uskifteboet på  kr 2 150 000, noe som tilsvarte 20 % av verdiene i uskifteboet på gavetidspunktet. 

Livsarvingene til far anførte at gaven stod i misforhold til formuen i uskifteboet og krevde gaven omstøtt, men vant ikke frem i Høyesterett. 

Står gaven i misforhold til uskifteformuen?

I vurderingen av om det foreligger misforhold skal det ifølge Høyesterett tas utgangspunkt i en matematisk bergning (dvs. prosentvis beregning) av forholdet mellom gaven og boets størrelse på gavetidspunktet.  Vurderingen skal bygge på nettoverdien av hele boet, inkludert den delen som opprinnelig tilhørte gjenlevende. Det er verdien på gavetidspunktet som er avgjørende. 

Høyesterett uttalte at det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10-30 % av uskifteformuen. Dette innebærer at dersom verdien av gaven tilsvarer mer enn 30 % av uskifteformuen vil den i utgangspunktet kunne omstøtes. Tilsvarende vil gaver som utgjør mindre enn 10 % av boets verdi i utgangspunktet ikke omstøtes.  Høyesterett presiserte at det alltid må foretas en konkret vurdering.  Dersom det foreligger særlige omstendigheter vil gaver som ligger utenfor dette «fareområdet» på 10-30 % også kunne omstøtes.  

Skal det tas hensyn til tidligere utdelinger fra uskifteboet?

Vurderingen av om det foreligger misforhold, skal skje ut fra verdien i boet på gavetidspunktet. Dersom det er flere utdelinger av en viss størrelse til samme mottaker må disse ifølge Høyesterett kunne kumuleres.  

Videre uttaler Høyesterett at det vil være naturlig å ta hensyn til tidligere større utdelinger som fremstår som et helt eller delvis arveoppgjør i den prosentvise beregningen av misforholdet. I disse tilfellene er det også riktig å ta hensyn til prisstigningen i tiden som er gått fra den tidligere utdelingen. Det påpekes at målet ikke er å fastsette nøyaktige verdier, men å gi et dekkende utgangspunkt som grunnlag for en konkret vurdering. 

Den konkrete vurderingen som må foretas

Høyesterett fastholder at den matematiske (prosentvise) beregningen av forholdet mellom gaven og boets størrelse ikke utgjør mer enn et utgangspunkt, og at det alltid må foretas en konkret vurdering. 

Ved vurderingen vil det være sentralt om gavedisposisjonen fremstår som et misbruk av gjenlevendes råderett over uskifteformuen. Formålet med gaven og hvem den er gitt til vil ha betydning for vurderingen. Videre er det relevant å se hen til om boet har steget eller sunket i verdi i uskifteperioden. Dersom gjenlevendes innsats har økt boet nettoverdi, bør det tillates mer enn  når boet har sunket i verdi. 

Høyesterett uttaler at det utover dette er vanskelig å trekke opp klare retningslinjer for skjønnet. 

Konkuret vurdering av om gaven er i misforhold:

1. Utgangspunktet er prosentvis beregning av gaven og uskifteformuens størrelse.
2. «Faresone» i området 10-30 % av uskifteformuen.
3. Flere gaver til samme mottaker kummuleres.
4. Tidligere gaver tas hensyn til.
5. Tidligere utdelinger bør korrigeres for endringer i pengeverdien.
6. Fremstår gaven som misbruk av råderetten.
7. Formålet med gaven og boets økonomiske utvikling har betydning.

Høyesterett kom til at gaven ikke stod i misforhold til boet

Høyesterett la i den konkrete vurderingen vekt på at gaven utgjør  20 % av verdien på gavetidspunktet. Dersom man tok hensyn til tidligere utdelinger til arvingene og justerer for prisutviklingen, utgjorde gaven kun 16 %. 

Videre la Høyesterett vekt på at faren hadde sittet i uskifte i en lag periode på 22 år, og at boet hadde økt vesentlig i verdi i denne perioden som følge av økt pris på fast eiendom.  Faren hadde forvaltet uskifteboet på en alminnelig god måte.  Høyesterett la også vekt på at utdelingen til farens barn i 2002 ikke var langt unna det barna ville hatt krav på dersom faren hadde valgt å skifte boet på det tidspunktet. Det ble også vist til at gaven medførte at mannen etter samboerens død, kunne fortsette å bo i leiligheten som hadde vært hans hjem i mange år. Høyesterett konkluderte derfor med at gaven på 16 % av uskifteboet ikke stod i misforhold til uskifteformuen.

Les Høyesterettsdommen her: HR-2022-2157-A

Har dommen medført rettsavklaring?

Høyesterett har i dommen satt yttergrensene for hva som anses å stå i misforhold til boet. Høyesterett uttalte at det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10-30 % av uskifteformuen. Men dommen kunne med fordel gitt noen flere klare føringen for vurderingen. 

For alle de som velger å sitte i uskiftet bo og ønsker å foreta utdelinger, kan den konkrete vurderingen som må gjøres i hvert enkelt tilfelle være vanskelig. Når Høyesterett legger opp til justering basert på tidligere utdelinger og justering for inflasjon, kan det bli kompliserte vureringer for den gjenlevende. Det skal foretas helhetlige vurderinger av hvilken hensikt lengstlevende har hatt ved utdelingen, og om vedkommende faktisk har misbrukt sin råderett over boet. 

Vår anbefaling er at det søkes rådgivning hos en erfaren advokat dersom det skal foretas utdelinger fra uskifteboet. 

Stiegler har lang erfaring og bistår i alle faser knyttet til arv og skifte. Ta gjerne kontakt dersom du har behov for rådgivning knyttet til emnet i denne artikkelen eller andre arverettslige spørsmål.