I dag er det ikke uvanlig med familiekonstellasjoner som inkluderer «dine barn», «mine barn» og «våre barn». En konsekvens av at flere skiller seg og etablerer seg på nytt, både med og uten barn, er at det skapes mange ulike familiesammensetninger.  Dette skaper også ulike rettslige problemstillinger.

Når det gjelder arverettslige problemstilllinger, kan det særlig oppstå spørsmål om hvilke arverettigheter særkullsbarn har når forelderen gifter seg på nytt, hvordan den lengstlevende kan sikres uten at barnas pliktdelsarv krenkes,  hvorvidt særkullsbarn bør samtykke til uskifte og risikoen for å bli arveløs.

Krav på arv – pliktdelsarv

Arvelovens utgangspunkt er at særkullsbarn har krav på arv etter sine foreldre, men ikke etter steforeldre.

For at særkullsbarn skal få arv etter foreldrenes nye ektefelle må vedkommende ha testamentert bort hele eller deler av sin formue til særkullsbarnet før dødsfallet.

Dersom et særkullsbarn har en forelder som gifter seg med en ny partner, har særkullsbarnet krav på arv når forelderen dør. Særkullsbarn har gjennom pliktdelsarven i utgangspunktet rett til å arve to tredjedeler av arven til sin avdøde forelder, men dette er begrenset til 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp) for hvert barn. I 2021 tilsvarer 15G kr 1 520 265.

Arvelater kan gi bort alt i levende live

Foreldre kan ikke gjøre særkullsbarn arveløse. Det forekommer at noen forsøker å omgå pliktdelsreglene mens de lever. Dette gjøres for eksempel ved å gi bort eiendeler som bolig og hytte til ny ektefelle. Dette er lov så lenge det er tale om reelle overdragelser, og gaver er gitt i ektepakts form. I prinsippet kan arvelater gi hva han eller hun vil – og til hvem som helst – i levende live, uten at arvelovens pliktdelsregler setter begrensninger for dette. 

Sammensatt skifte

Når særkullsbarnets forelder dør, skal boet skiftes. Dette innebærer at ektefellenes samlede formue blir delt mellom ektefellene, og deretter at formuen til særkullsbarnets forelder blir fordelt mellom arvingene. Dette er et såkalt sammensatt skifte; det vil si at det foregår i to trinn.

Sammensatt skifte består av to trinn:

1. Ektefellenes samlede formue deles.
2. Formuen til avdøde blir fordelt mellom arvingene.

Det første trinnet går ut på å beregne og dele ektefellenes samlede formue mellom avdøde på den ene siden og særkullsbarnets steforelder på den andre. Dette trinnet kalles ektefelleskifte. Hvis ektefellene har hatt med seg formue av ulik størrelse inn i ekteskapet, eller senere fått arv eller gave av betydning, kan det bli aktuelt med såkalt skjevdeling.

Skjevdeling betyr at det man har tatt med seg inn i ekteskapet, kan man ta med seg ut ved skilsmisse og død. Beregningen av skjevdelingsformuen beror på i hvilken grad de arvede innbrakte verdiene er i behold eller ikke, og her er beviskravet strengt. Videre beror beregningen av skjevdelingskravet på hvor mye gjeld ektefellene hadde da de giftet seg. Det kan være utfordrende å beregne skjevdelingskravet nøyaktig.

Etter vurdering av eventuelle skjevdelingskrav skal så likedelingsformuen og eventuelt særeie fordeles.

Trinn to i det sammensatte skifte er fordelingen av avdødes formue mellom arvingene. Ektefellen arver en fjerdedel hvis det ikke er skrevet testament, minimum 4G.

Dersom særkullsbarnets forelder sitt bo er mindre enn 4G, vil lengstlevende (steforelder) arve alt. Da vil særkullsbarnet ikke arve noen ting.

Særkullsbarn og uskifte

Etter loven har særkullsbarn krav på at arven etter sin forelder skiftes straks. Særkullsbarn står dermed i en særstilling i arveretten, og loven beskytter deres arverett. Dette er blant annet begrunnet med at det ikke er slektskap mellom gjenlevende ektefelle og avdødes tidligere barn, og at gjenlevende ektefelle som følge av dette har mindre insentiv for å ivareta særkullsbarna sine økonomiske interesser.

Uskifte med særkullsbarn krever samtykke

Avdødes særkullsbarn må samtykke for at lengstlevende (steforelder) skal kunne sitte i uskiftet bo. Dersom særkullsbarnet ikke gir samtykke, har særkullsbarnet krav på hans eller hennes del av arven med en gang forelderen går bort.

Å sitte i uskifte innebærer at arveoppgjøret utsettes til uskifte opphører, som senest vil være ved steforelderens død. Dette betyr at særkullsbarnet risikerer at hele eller deler av arven kan bli borte før vedkommende arver noe. Lengstlevende som har overtatt et bo i uskifte, vil som utgangspunkt har fri rådighet over boet, og særkullsbarn kan slik ikke forhindre at lengstlevende forbruker boets midler. Arveloven forbyr imidlertid lengstlevende å gi bort gaver som står i misforhold til uskifteboets samlede verdier.

Bør særkullsbarn samtykke til at lengstlevende får sitte i uskiftet bo?

Særkullsbarn bør være forsiktig med å gi forhåndssamtykke til at foreldre med ny partner skal få sitte i uskifte om en av foreldrene går bort. Relasjoner kan endre seg over tid, og forholdet til en steforelder kan bli dårligere etter hvert som årene går.

Det er mange særkullsbarn som ikke vurderer de fremtidige konsekvensene av å skrive under på et samtykke til uskifte, og et samtykke til uskifte kan som hovedregel ikke trekkes tilbake dersom man i ettertid angrer seg. Dette er begrunnet i at den gjenlevende har behov for å vite hva som skjer dersom livsledsageren dør. Samtykke kan unntaksvis trekkes tilbake, for eksempel dersom noe har endret seg slik at forutsetningene for samtykke ikke lenger er til stede. Men det skal altså mye til før dette vil tillates.

Særkullsbarn som samtykker til at steforelder skal få sitte i uskifte bør være bevisste på at dette innebærer en risiko for at de ikke vil motta like mye arv ved lengstlevendes bortgang som de ville fått dersom boet ble skiftet ved førstavdødes bortgang. På bakgrunn av slike betraktninger er det ikke uvanlig at ektefeller oppretter et testament, hvor det bestemmes at særkullsbarna, dersom de samtykker til uskifte, også skal arve noe (eller alt) etter lengstlevende. Hvis den ene ektefellen selv er barnløs, er dette ofte en praktisk og fornuftig måte å løse problemet på. Testamentet kan inngås i form av en ugjenkallelig arvepakt, og sikrer da at lengstlevende ikke kan gjøre om på disposisjonen.

Ved samtykke til uskifte bør fremtidige konsekvenser vurderes, herunder risikoen for at arven blir forbrukt og redusert. 

Et særkullsbarn krever arven

I tilfeller hvor det finnes flere særkullsbarn, kan det være situasjoner hvor ikke alle samtykker til at gjenlevende får sitte i uskifte. I slike tilfeller kan den eller de som krever sin arv få utbetalt sin del, mens gjenlevende ektefelle kan sitte i uskifte med de arvingene som samtykker.

Retten til skjevdeling

I spørsmålet om særkullsbarnet skal samtykke til uskifte, bør skjevdelingsretten være et viktig vurderingstema.

Skjevdeling er, som nevnt ovenfor i forbindelse med sammensatt skifte, retten til å holde verdier fra før ekteskapets inngåelse og verdier som senere har kommet fra arv eller gave fra andre enn ektefellen utenfor deling ved en skilsmisse eller ved død.

Dersom lengstlevende velger å sitte i uskiftet bo, vil retten til skjevdeling gå tapt. Det vil si at ved skifte av uskifteboet kan det ikke kreves skjevdeling.

Særkullsbarn bør være restriktiv med å samtykke til uskifte dersom førstavdøde hadde skjevdelingsmidler. Begrunnelsen er at særkullsbarna ved å samtykke til uskifte blir avskåret fra å kreve midlene skjevdelt.

Dersom lengstlevende er steforelder og har betydelige skjevdelingsmidler, vil det være gunstig for særkullsbarna å samtykke til uskifte. Uskifte medfører at lengstlevendes rett til skjevdeling bortfaller.

Ved uskifte går retten til skjevdeling tapt.

Ta samtalen og søk rådgivning for å unngå konflikter

Arv kan være både komplisert og følelsesmessig utfordrende. Det er viktig å søke rådgivning slik at man kan ta de riktige valgene og unngå unødvendige konflikter. Det må alltid foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av et relativt komplekst regelverk. Før man tar de vanskelige samtalene med familien kan det være lurt å ta kontakt med advokat for å få god og individuell rådgivning tilpasset akkurat din situasjon.

Et godt råd er å snakke sammen i familien og være åpen om tanker, økonomi og ulike løsningsforslag. Dette vil kunne redusere konfliktnivået og skape forståelse mellom særkullsbarn, fellesbarn og lengstlevendes ønsker og behov.

Stiegler har lang erfaring med arveplanlegging, og vi kan bistå i alle faser knyttet til arv og skifte, og ved eventuell uenighet som må løses. Tar gjerne kontakt, slik at vi sammen kan finne den løsningen som passer best til dine ønsker og behov.