De fleste foreldre er opptatt av en rettferdig fordeling av arv mellom sine barn. Dersom en eller flere av barna får en gave av betydelig størrelse blir gaven derfor ofte betegnet som forskudd på arv. Det forventes at gaven hensyntas i et senere arveoppgjør, nettopp i form av en avkorting av deres arvelodd.

I lang tid fremover vil man måtte forholde seg til to ulike regelsett når vi snakker om avkorting av arv:

• Arveloven av 1972 som gjelder for gaver gitt i 2020 eller tidligere
• Lov om arv og dødsboskifte fra 2019 som gjelder for gaver gitt etter 01.01.2021

Reglene er på noen områder svært forskjellige. Artikkelen vil i det videre ta utgangspunkt i den nye lovens § 75, med mindre annet blir nevnt.

Vilkår for avkorting

Hovedregelen om avkorting av i arv finner vi i lovens § 75. Her ser vi at alle ytelser av «økonomisk verdi» uten nedre grense kan påbys avkortet, hvis det er satt som betingelse for ytelsen. Avkorting kan derfor skje ensidig. Om mottakeren ikke er fornøyd med betingelsen, må han derfor avslå gaven. Tar han imot uten protest, kan avkorting foretas.

Betingelsen om avkorting må være formidlet til mottaker senest på gavetidspunktet.   Avkorting bestemt etter dette tidspunktet får ingen rettslig virkning.

Skriftlighet er ikke et gyldighetsvilkår, men arveloven har en ordensregel om at betingelsen bør være gjort skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene. Å ta vare på dokumentasjonen, er som alltid en god leveregel.

Etter gammel lov må utdelingen være «betydelig.» Ønsket om avkorting må også ha kommet til uttrykk gjennom «positive holdepunkter,» f.eks. ved å kalle gaven forskudd på arv, eller formløst: foreldrene har f.eks. vært nøye på å behandle alle barn likt.

Beløp

Med mindre annet er bestemt av arvelater eller avtalt mellom partene, fastsettes avkortingsbeløpet til verdien på gavetidspunktet uten inflasjonsjusterering.

Verdien på gavetidspunktet kan være uviss dersom den ikke særskilt er fastsatt. Det er for eksempel problematisk å fastsette riktig verdi på fast eiendom eller aksjer i ikke børsnoterte selskaper mange år etter at gaven ble gitt. Om selskapet man fikk aksjer i er gått konkurs, skjer det på mottakers risiko: Verdi på ytelsestidspunktet anvendes i oppgjøret med mottakers søsken.

Er kursen derimot gått «sky high,» er det mottakers fortjeneste. I verste fall inntrer begge scenarier i ett og samme bo. La oss ta et eksempel:

Arvingen Anton fikk aksjer i rederiet «Breiflabb AS» som på gavetidspunktet hadde verdi kr. 1.000,-. På oppgjørstidspunktet har disse steget til kr. 1.000.000,-. Arvingen Donald fikk samtidig aksjer i reisebyrået «Opptur AS» som hadde en verdi på kr. 1.000.000,- på gavetidspunktet. Når avkortning skal foretas er Opptur AS for lengst gått konkurs. Anton blir avkortet med kr. 1.000, men har verdier i behold på kr. 1 mill, Donald avkortes med en verdi på kr. 1 mill, men har ingen verdier i behold.

I ny lov finnes ikke noen unntaksbestemmelse slik det gjorde i arveloven av 1972, der annen verdi kunne fastsettes om opprinnelig verdi var «åpenbart urimelig» som i eksemplet over. Listen henger høyt. I en nylig avsagt lagmannsrettsdom var en verdiendring over 40 år fra 30.000 – til kr. 4.000.000 ikke tilstrekkelig.

Beregning ved booppgjør

Som hovedregel kan avkortingsbeløpene legges til øvrige aktiva, og arven til hvert barn beregnes ut fra dette. Ved oppgjøret til hver enkelt trekkes beløpene fra. La oss ta enda et eksempel:

Avdødes eiendeler på dødsfallstidspunktet utgjør kr. 1 mill. Han har tidligere utdelt gaver på kr.600.000,- som forskudd på arv. Det er 2 arvinger, A har mottatt kr 500.000,-, B har mottatt kr 100.000,-. Boet utgjør da kr. 1,6 millioner til sammen. Halvparten av boet på kr. 800.000,- går til A med fradrag for kr 500.000,-. Det vil si at han etter fradraget får utbetalt kr 300.000,- i arv. B får kr 800.000,- med fradrag for kr 100.000,- og vil dermed få utbetalt kr 700.000,-.

Ektefelles andel av boet er upåvirket.

Avtalt avkorting

Ettersom avkorting må settes som betingelse for gaven før den ytes, har man en klar oppfordring til å inngå en avkortingsavtale med mottaker. I utgangspunktet er det ingen begrensninger i hva en slik avtale kan inneholde. Verdibestemmelser som inflasjonsjustering, renteregulering, evt. betalingstidspunkt, ny takst el.l. bør da overveies nøye. I motsatt fall er det verdien på gavetidspunktet som gjelder. Avtaler mellom giver og mottaker opprettet før 01.01.21, vil også være gyldige.

Utdelinger fra uskifteboet

Lengstlevendes rådighet over uskifteformuen er begrenset. Dersom det gis helt eller delvis arveoppgjør, dvs. alt ut over vanlige gaver, kan alle arvinger for øvrig kreve tilsvarende. Dette kravet kan også gjøres gjeldende ved senere skifte av uskifteformuen og avkortes i mottakers arv. Det er ikke nødvendig å sette noen betingelse; avkortingen skjer uavhengig av giverens ønske og beløpsfastsettelse.

Dersom det ikke er arv å avkorte i, kan reglene om omstøtelse gjøres gjeldende så langt fristen er overholdt og øvrige vilkår er oppfylt.

Husk: Avkorting må avtales eller betinges før gaven ytes. Det samme gjelder beløpsfastsettelse om en ønsker annet enn verdien på gavetidspunktet.

Stiegler har lang erfaring med arveplanlegging, og vi kan bistå i alle faser knyttet til arv og skifte, og ved eventuell uenighet som må løses. Tar gjerne kontakt, slik at vi sammen kan finne den løsningen som passer best til dine ønsker og behov.