Fra 1. januar 2026 trer vesentlige presiseringer i arbeidsmiljøloven i kraft, med særlig fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringene innebærer at både arbeidsgivere og arbeidstakere får et mer detaljert og forpliktende rammeverk for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

Hva innebærer psykososialt arbeidsmiljø?

Psykososialt arbeidsmiljø omfatter alle sosiale og psykiske forholdene på arbeidsplassen som har innvirkning på arbeidstakernes helse, trivsel og prestasjonsevne. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Fravær av mobbing, trakassering og sosial ekskludering
• Tydelige forventninger og realistiske frister
• Kvaliteten på samarbeid og støtte fra ledelse og kolleger
• Håndtering av tidspress, arbeidsmengde og emosjonelle belastninger
• Forebygging av mobbing, trakassering og annen uønsket atferd

I juridisk forstand omfatter begrepet også organisatoriske forhold, rolleavklaringer og ledelsespraksis, som alle kan utgjøre risikofaktorer for psykososial belastning.

Lovendringen – presiseringer og utvidelser

De nye lovendringene innebærer at:

• Arbeidsgiver pålegges å identifisere, vurdere og håndtere psykososiale risikofaktorer, herunder motstridende krav, emosjonelle belastninger og uklare roller.
• Det presiseres at ikke bare alvorlige hendelser som trakassering og vold skal forebygges, men også mer subtile og hverdagslige utfordringer som manglende støtte, uklare forventninger og vedvarende tidspress.
• Kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder nå eksplisitt også for psykososiale forhold, på lik linje med det fysiske arbeidsmiljøet.

Lovendringen har ikke til hensikt å endre gjeldende rett, men gir en tydeligere veiledning og økt bevissthet om hvilke faktorer virksomhetene må arbeide systematisk med for å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø.

Konsekvenser for arbeidsgiver

Arbeidsgivers ansvar vil være den samme som før lovendringen. For mange arbeidsgivere vil det innebære å gjøre det de allerede gjør – men kanskje mer målrettet. For arbeidsgivere gir lovendringen altså en klarere rettesnor for målrettet arbeid. Dette kan for eksempel gjøres gjennom:

• Systematiske medarbeidersamtaler
• Gjennomgang og avklaring av roller og prioriteringer
• Implementering av rutiner for støtte, oppfølging og ledertilgjengelighet
• Evaluering av arbeidsmengde og frister
• Utvikling av strukturer for kollegastøtte og sosialt samhold

Arbeidsgiver må dokumentere risikovurderinger og iverksatte tiltak, og sikre at disse er tilstrekkelige for å oppfylle lovens krav om et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Konsekvenser for arbeidstaker

For arbeidstakere innebærer lovendringen at forventningene til arbeidsgiver blir tydeligere. Arbeidstaker har rett til et arbeidsmiljø som er fullt forsvarlig, også på det psykososiale området. Vedvarende tidspress, uklare forventninger eller manglende støtte skal tas på alvor, og arbeidstaker bør oppleve reell mulighet til å varsle om forhold som kan utgjøre en helserisiko. For arbeidstakere blir det tydeligere hva man kan forvente, og når det er riktig å si fra.

Advokatfirmaets rolle – rådgivning og støtte

Som advokatfirma har vi spesialisert kompetanse innen arbeidsrett. Vi bistår virksomheter med for eksempel:

• Rådgivning om implementering av lovendringene
• Utarbeidelse av rutiner og retningslinjer
• Kurs og opplæring for ledere og ansatte
• Bistand i konkrete saker knyttet til psykososialt arbeidsmiljø

Ønsker du å vite mer om hvordan din virksomhet kan tilpasse seg de nye kravene? Les hele artikkelen på vår nettside [lenke], eller ta kontakt for en uforpliktende samtale med våre spesialister.