Mange nordmenn har en fast følgesvenn i form av et husdyr, og hund og katt er de mest populære. Dersom du bor i borettslag eller eierseksjonssameie, bør du være klar over at styret kan ha vedtatt regler om dyrehold som du må forholde deg til. Styret kan til og med ha vedtatt at det ikke er tillat å ha husdyr i leiligheten. Dette er imidlertid ikke en regel som gjelder uten unntak. I denne artikkelen gir vi deg et overblikk over reglene som gjelder. Vi vil også gi praktiske tips til hvordan du som beboer i et sameie eller borettslag kan håndtere et eventuelt forbud mot dyrehold. Vi gir også råd om hva et styre må gjøre når en søknad om dyrehold skal behandles.

Dyrehold kan forbys, men forbudet er aldri absolutt

Ifølge borettslagsloven kan styret fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. En slik ordensregel kan dreie seg om dyrehold, herunder også forbud mot dyrehold.[1] Imidlertid heter det i loven at selv om det er vedtatt et forbud mot dyrehold, kan beboeren likevel holde dyr, dersom:

• Gode grunner taler for det, og
• Dyreholdet ikke er til ulempe for de andre brukerne av eiendommen

Dette betyr at et vedtatt forbud mot dyrehold ikke kan være absolutt. Dersom vilkårene om at dyreholdet ikke til ulempe for de andre og gode grunner taler for det, kan brukeren av boligen ha rett til holde dyr, uavhengig av ordensreglene. Bestemmelsen har bakgrunn i den såkalte Emmeline-dommen inntatt i Rt. 1993 s. 1260, hvor Høyesterett la til grunn at andelseieren hadde rett til å holde katt, til tross for forbud mot dyrehold i ordensreglene.

[1] Borettslagslagloven § 5-11 fjerde ledd. Tilsvarende i eierseksjonsloven § 28 første ledd, husleieloven § 5-2 andre ledd.

En konkret interesseavveining

Bestemmelsen om at dyrehold er tillatt dersom det er gode grunner for det, og det ikke er til ulempe for andre, gir anvisning på en konkret interesseavveining. Fordelene for brukeren som ønsker dyrehold må veies mot ulempene som de øvrige brukerne av eiendommen kan oppleve som følge av dyreholdet. En slik avveining kan være en krevende øvelse for styret som skal behandle søknad om dyrehold.

Ifølge lovens forarbeider bør kravet til «gode grunner» være lavt i situasjoner hvor dyreholdet ikke fører til påviselige ulemper.[1] Hvis dyreholdet innebærer store, dokumenterbare ulemper for andre beboere, skal det mer til for å anerkjenne «gode grunner» for dyreholdet.

Et eksempel på en god grunn kan være at søknaden gjelder en førerhund. Da må antagelig de øvrige brukerne antagelig tåle litt flere ulemper enn ved et alminnelig dyrehold. Sosiale og følelsesmessige behov kan også utgjøre en god grunn. I slike tilfeller skal det da kanskje mindre til for at ulempene for andre brukere utveier fordelene hos den som ønsker å holde dyr. I tillegg må det tas hensyn til ulemper hos personer i borettslaget/sameiet som er spesielt vare, for eksempel på grunn av allergi. Samtidig er ikke den minste ulempe for andre nok til å forhindre dyrehold.

[1] Ot.prp. nr. 30 (2002-2003) kap. 12 Til § 5-11 s. 275).

Eksempler fra rettspraksis

Rettspraksis gir flere eksempler på hvordan den konkrete interesseavveiningen av dyrehold skal gjøres, og hvilke momenter som er relevante. Rettspraksis gir også veiledning om hvilke forhold som skal kunne tillegges avgjørende vekt vurderingen. Vi skal se på to eksempelsaker fra lagmannsretten.

I en sak fra Agder lagmannsrett (sak LA-2019-141293-2) hadde en andelseier flyttet inn i et borettslag sammen med hunden sin uten søknad og godkjenning fra styret i henhold til borettslagets vedtekter. Borettslaget avslo senere søknaden om dyrehold, under henvisning til at brukers hold av hund medførte ulemper i form av påstått allergi og redsel blant beboerne. På den andre siden var brukerens grunner for hold av hund var «sosiale og følelsesmessige funderte». Lagmannsretten fant at ulempene var «svakt dokumenterte», og «ikke kan karakteriseres som noe mer enn en objektiv ulempe uten egentlig praktisk betydning». Andelseierens behov ble derfor avgjørende i saken. Avgjørelsen er et eksempel på at det kan være avgjørende å dokumentere og forklare påståtte ulemper ved dyrehold.

I en annen sak, denne gang fra Borgarting lagmannsrett (LB-2018-62492) var det spørsmål om hundehold i borettslag. I dette tilfellet hadde hunden en stor betydning for andelseierens psykiske helse. Hundeholdet utgjorde imidlertid ingen ulempe for de andre beboerne, annet enn at hundeholdet var i strid med ordensreglene. Andelseieren med hund hadde lagt frem legeerklæringer som underbygget at eierens behov var hadde både medisinsk og psykososialt grunnlag.

I begge sakene kom lagmannsretten til at fordelene ved dyreholdet i form av positiv innvirkning på sosiale- og psykiske forhold måtte tillegges avgjørende vekt i vurderingen.

Eksemplene fra rettspraksis som nevnt overfor, viser at slike svakt dokumenterte og ellers beskjedne ulemper kan ikke veie tyngre en sterke sosiale og helsemessige grunner for å holde katt.

Hva må du tenke på som beboer når du søker om dyrehold:

• Før du kjøper bolig/inngår leiekontrakt – les og sett deg inn i vedtekter og husordens regler.
• Forhør deg om hva som er praksis rundt dyrehold, slik at du unngår å bli overrasket når du og kjæredyret flytter inn.
• Er det vedtatt et forbud mot dyrehold, kan det være hensiktsmessig å dokumentere behovet ditt for å holde dyr. Relevant dokumentasjon kan for eksempel være legeerklæring.
• Skriv en konkret søknad der dine gode grunner for dyrehold belyses
  • Service-dyr (typisk førerhund)?
  • Psykososiale grunner?
  • Helsemessige grunner?
• Beskriv i søknaden hvordan du planlegger å utføre dyreholdet. Få frem hvordan dyreholdet kan gjennomføres på en hensynsfull måte
  • tidspunkter for lufting
  • rydding
  • støy
  • hensyn til allergi o.l.
• Ved behov – ta kontakt med advokat for gjennomgang av søknad og vurdering av eventuell klageadgang. De fleste boligforsikringer inneholder en rettshjelpsdekning ved konkrete tvister.

Tips til styrets behandling av søknad om dyrehold

• Vær konsekvent og rettferdig
• Samtidig: gjør en konkret og helhetlig vurdering
  • henvisning til ordensreglene og tidligere praksis er ikke tilstrekkelig
• Kartlegg aktuelle ulemper
• Dokumenter ulempene så lagt det lar seg gjøre
• Ved tvist/klage – forsøk å gå i dialog med beboeren. Ta ved behov kontakt med advokat for bistand i en klagebehandling.

Har du spørsmål om husdyr i borettslag og sameier?

Ta gjerne kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.