I fjor kollapset rusreformen under behandling på Stortinget, da et marginalt flertall stemte mot å avkriminalisere rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk. Den store diskusjonen og omveltningen som har funnet sted den siste tiden nådde sitt klimaks da Høyesterett fredag 08.04.2022 behandlet tre saker med dette temaet, og dermed satte presedens for hvordan dette skal håndteres i tiden framover.

Kort om rusreformen

Den såkalte rusreformen ble lagt frem av Solbergregjeringen i februar 2021. Reformen skulle innebære at ansvaret for samfunnets reaksjoner ved befatning med narkotika til eget bruk skulle overføres fra justissektoren til helsevesenet. Med andre ord skulle bruk, anskaffelse, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk forbli forbudt, men ikke lengre straffes.

Rusreformen som ble lagt frem av Solbergregjeringen i 2021 innebar at bruk, anskaffelse, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika ikke lenger skulle straffes

Rusreformen har ført til voldsomt engasjement og mange sterke meninger. Den har skapt debatt i narkotikamiljøene, på gata, rundt middagsbordet, i kantinen, på trikken og på Stortinget. Rusreformen ble nedstemt på Stortinget i februar 2021, men det var duket for politisk omkamp allerede før jul samme år. Forslaget ble imidlertid nedstemt på nytt.

Til tross for at rusreformen ble nedstemt har det vært en rivende politisk og juridisk utvikling på rusfeltet i etterkant. Det er  tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe rusavhengige for narkotikaovertredelser til eget bruk.  Stortinget påla regjeringen å fremme lovendringer som fjerner fengsel fra strafferammene for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Loven er ikke endret, men domstolene har likevel begynt å gi mildere straff i slike saker. Fredagens dommer fra Høyesterett er et viktig kapittel i sagaen om rusreformen, og utgjør i seg selv nærmest en sosialpolitisk reform.

Nærmere om Høyesteretts avgjørelser

HR-2022-731-A gjaldt utmåling av straff for oppbevaring av fire gram heroin til eget bruk. Tiltalte hadde vært rusavhengig siden han var 20 år, og hadde brukt ulovlige rusmidler siden han var 12. Spørsmålet for Høyesterett var hva som – i lys av nyere signaler fra lovgiver – var riktig reaksjon for rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

Høyesterett kom til at tiltalte ikke kunne frifinnes, ettersom handlingen var ulovlig. Det skulle imidlertid ikke gis straff for oppbevaringen. Høyesterett uttalte at rusavhengiges befatning med inntil fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk skulle innebære straffutmålingsfrafall. Dette innebærer at det ikke utmåles en straff, selv om handlingen er i strid med loven.

HR-2022-732-A gjaldt straffutmåling for en rusavhengig som var domfelt for oppbevaring av ca syv gram heroin til eget bruk. Det var ikke aktuelt med straffutmålingsfrafall ettersom mengden var over fem gram. Lovgiversignalene knyttet til forslaget om rusreform måtte likevel få betydning også i tilfeller som det foreliggende. Høyesterett fastsatte derfor straffen til 24 dager betinget fengsel.

HR-2022-733-A gjaldt utmåling av straff for en rusavhengig som hadde hatt befatning med 24 gram amfetamin til eget bruk. Høyesterett uttalte at lovgiversignalene i forbindelse med rusreformen ikke ga grunnlag for en generell nedjustering av straffenivået ved så store mengder som i den aktuelle saken. Høyesterett kom likevel til at samfunnsstraff var en tilstrekkelig reaksjon, med utgangspunkt i lovgiveruttalelser fra 2005 som ga uttrykk for økt bruk av alternative reaksjoner overfor rusavhengige.

Avgjørelsenes betydning

Dommene som ble avsagt av Høyesterett på fredag avklarer rekkevidden og betydningen av lovgiversignalene som ble gitt i forbindelse med behandling av rusreformen. Samlet sett gir avgjørelsene et tydelig signal om at det skal gis mildere reaksjoner for rusavhengiges befatning med narkotika til eget bruk. Høyesterett beveger seg i grenselandet mot en avkriminalisering, men det er viktig å poengtere at avgjørelsene ikke innebærer at bruken er avkriminalisert. Dette fordi det i prinsippet fremdeles er ulovlig for rusavhengige å ha befatning med narkotika til eget bruk. Slik bruk vil altså synes på en uttømmende politiattest, og straffeskyld blir konstatert. Avgjørelsene er likevel banebrytende og sensasjonelle, og innebærer langt på vei at rusreformen i praksis er innført. Dette ved at rusavhengiges erverv, besittelse og oppbevaring av inntil fem gram amfetamin, kokain eller heroin til eget bruk som hovedregel ikke lengre straffes. Dette er i tråd med den tverrpolitiske enigheten om at tunge rusavhengige ikke bør straffes, men hjelpes. Høyesterett har dermed tatt et stort steg mot å innføre innholdet i rusreformen, men uten å gå på bekostning av lovgiverviljen.

Stiegler har lang erfaring med prosedyre for domstolene i straffesaker. Vi bistår klienter både som bistandsadvokat og som forsvarer. Tar gjerne kontakt dersom du har strafferettslige spørsmål eller har behov for bistand.