I dagens samfunn er det helt vanlig at voksne fraskilte gifter seg på nytt. Den tradisjonelle kjernefamilien slik vi kjenner den, er også utvidet til å omfatte både mine, dine og våre barn.

Har du barn fra flere kull, kan dette skape utfordringer den dagen du dør. Ikke nødvendigvis for barna dine, men for ektefellen som sitter igjen.

Mange ektefeller som er gift på nytt, ønsker derfor å sikre hverandre arverettslig. En av grunnene til dette, er at dagens voksne er mer opptatt av å opprettholde tilvant levestandard enn å sikre arv til barn som selv sitter godt i det. Overføring av verdier til ny ektefelle, vil nemlig gå på bekostning av barna man har fra tidligere forhold.

Hvordan gå frem for å sikre gjenlevende ektefelle?

Vi tenker oss at Knut og Kari har blitt gift sent i livet. Knut er 63 år og Kari 52 år. De har ingen felles barn, men Knut har 2 voksne døtre fra et tidligere forhold (særkullsbarn). Ektefellene antar at Knut vil dø først, og at døtrene vil kreve arv med én gang. Kari har ikke økonomi til å beholde felles bolig og blir trolig nødt til å selge for å kunne betale ut farsarv til barna.

For å sikre at Kari kan beholde huset, overfører Knut sin 1/2 eierandel til Kari som gave. De skriver ektepakt hvor gaven formaliseres, og avtaler videre at huset skal være eiet av Kari 100% og at det skal være hennes særeie.

Gaveoverføringen gjør at det flyttes betydelige verdier fra Knut til Kari. Ved at Kari får huset som særeie, sørger ektefellene samtidig for at døtrene ikke har arverett til boligen.

Formålet med ektepakten – gaven må ha realitet

Tenk nøye over formålet med å opprette en slik avtale, før den inngås. En ektepakt som denne, kan få flere uønskede konsekvenser.

For det første vil en gaveoverføring av eiendom til særeie, slå brutalt ut ved en skilsmisse. Dersom Knut og Kari blir skilt, kan Kari overta boligen og hun slipper å dele noe av verdien med Knut.

For det andre kan Knut sine døtre bestride ektepakten ved et senere arveoppgjør. Døtrene kan si at gaven ikke hadde realitet for Knut mens han levde, men at eiendomsoverdragelsen kun var ment å sikre Kari etter at Knut var død. Hvis dette er tilfellet, kan ektefellene ha krysset grensen mot livsarvingenes pliktdel. Da risikerer Knut og Kari at hele overdragelsen blir kjent ugyldig.

For å beskytte seg mot arvetvister med barna, er det viktig å forstå både fordeler og ulemper med en slik ektepakt. Skal gaven stå seg i et arveoppgjør, må den også få realitet mens ektefellene lever.

For at gaven skal få realitet, må giveren godta at mottakeren overtar hele eiendommen ved en eventuell skilsmisse. Denne konsekvensen er det mange som ikke har tenkt på.

For det andre er det ikke alltid nok å være enige «seg imellom». Ektefellene bør også gjøre gaveoverføringen synlig for andre. Se til at hjemmel blir formelt overført, at gavemottaker overtar betjening av lån og andre faste løpende utgifter, og at vedkommende tar fullt ansvar for vedlikehold. På den måten står dere sterkere i en mulig konflikt med giverens særkullsbarn.

Vurderer du å overføre eiendom til ektefelle som gave, for å sikre vedkommende etter din død? Eller ønsker du råd og veiledning om hvordan ektepakter kan beskytte deg både ved skilsmisse og død? Ta kontakt med en av våre erfarne advokater i dag, så finner vi en løsning som passer for deg og dine behov.