Et selskap som i hovedsak inneholder aksjer i ett eller flere driftsselskaper omtales ofte som et holdingselskap. Et vanlig spørsmål vi får er om det er en fordel å ha et mellomliggende holdingselskap. Svaret avhenger av de faktiske forhold, men ofte er det fornuftig. Vi vil her trekke frem noen forhold som er relevant i vurderingen.

Utsatt beskatning
Et holdingselskap kan være en fordel fra et skatteperspektiv som følge av den såkalte fritaksmetoden. Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper ikke blir beskattet for aksjegevinster og mottatt utbytte.

Hvis et holdingselskap selger aksjer i et datterselskap, vil ikke salget utløse skatt på eventuell gevinst. Tilsvarende vil utbytte som deles ut fra datterselskap til morselskap ikke utløse utbytteskatt. Dersom selskapene ikke er i skattekonsern vil det påløpe en begrenset skatt på 0,66 % på mottatt utbytte. Først ved videre utdeling til personlig aksjonær vil det påløpe ordinær utbytteskatt. Skattesatsen på utbytte og gevinst er per i dag 37,84 %.

Dette medfører at et holdingselskap normalt vil bli ansett som gunstig dersom virksomheten frembringer et større overskudd enn det aksjonærene trenger til privat forbruk. Gjennom holdingselskapet kan for eksempel overskuddslikviditet reinvesteres uten å bli beskattet på veien.

Økt fleksibilitet og redusert risiko
Et holdingselskap kan også ha en risikodempende funksjon. Hvis man driver ulik virksomhet eller har driftsmidler med ulik risikoprofil, kan det være fornuftig å skille disse i ulike selskaper. Ved å ha et mellomliggende holdingselskap vil en konkurs som rammer ett av de underliggende datterselskapene ikke direkte påvirke andre selskaper i konsernet.

En konsernstruktur gjør det også enklere å flytte overskuddslikviditet fra et selskap til et annet i samme konsern. Dette kan for eksempel gjøres ved konsernbidrag eller lån. Eksempelvis kan det være både praktisk og gunstig at et etablert selskap i konsernet gir konsernbidrag til et selskap som er i en oppstartsfase.

Der selskapet har flere aksjonærer, eller det i rimelig fremtid vil skje endringer på eiersiden, kan det også være fordelaktig å ha en holdingstruktur. Hver enkelt aksjonær kan da bestemme når de vil ta ut midlene privat, med påfølgende utbyttebeskatning.

Ulike modeller
Hvis det ikke er satt opp en holdingstruktur ved oppstart, er det ulike modeller som kan benyttes for å oppnå dette i etterkant. En vanlig modell er å gjennomføre en såkalt skattefri konsernfusjon. Valg av fremtidig struktur og fremgangsmåte bør likevel vurderes konkret opp mot deres virksomhet og aksjonærstruktur.

Stiegler Advokatfirma kan bistå med å vurdere fordeler og ulemper med å etablere en holdingstruktur, samt mulige modeller og eventuelt gjennomføring av omorganisering.