westAktuelt

Ny kjennelse fra Høyesterett om beregning av arbeidstakers prøvetid

3. februar, 2022 av Tor Øystein Enge

I en nylig kjennelse (HR-2022-175-Uuttaler Høyesteretts Ankeutvalg seg om hvordan 6-månedersfristen i arbeidsmiljøloven § 15-6 om prøvetid skal beregnes.

Høyesterett har nå fastslått at ved beregningen av fristen skal utløpet være samme dato i utløpsmåneden som i oppstartsmåneden. Begynner prøvetiden f.eks. den 15. i en måned utløper prøvetiden den 15. i utløpsmåneden. 

Den konkrete saken

Saken gjaldt en arbeidstaker som hadde sin første arbeidsdag i virksomheten 19. oktober 2020. Etter ansettelsesavtalen var det avtalt 6 måneders prøvetid. Han ble sagt opp 19. april 2021 og hadde sin siste arbeidsdag 3. mai 2021 etter oppsigelsestiden på 14 dager.

Arbeidstaker fremmet 31. mai 2021 krav om at oppsigelsen var ugyldig, blant annet med bakgrunn i at oppsigelsen var mottatt en dag for sent. Arbeidstaker anførte at 6-månedersfristen  etter alminnelig språkbruk måtte anses utløpt den 18. april og ikke den 19. april. Arbeidstaker påberopte at oppsigelsen ikke var mottatt innenfor den avtalte prøvetiden.

Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at prøvetiden utløp 19. april, men arbeidstakeren anket videre til Høyesterett.

Lovregelen om prøvetidens lengde

Den aktuelle bestemmelse i arbeidsmiljøloven som Høyesterett måtte fortolke har slik ordlyd:

«Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom oppsigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder, jf. likevel fjerde ledd.» (min understrekning)

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var å ta stilling til betydningen av at oppsigelsen må være gitt «innen» utløpet av prøvetiden.

Alminnelig språkbruk

Høyesterett uttaler at ordlyden ikke gir noe klart svar og har funnet en uttalelse i Språkrådets svardatabase (sprakradet.no) som bekrefter dette:

«Hva ligger i ordet ‘innen’? Omfatter ‘innen torsdag’ også torsdag, eller går grensa natt til torsdag klokka 00.00?

SVAR: Det er naturlig å tolke det slik at dagen er medregnet, men man kan ikke stole på at det er ment slik! Man bør derfor velge andre formuleringer når man skriver selv.»

Høyesterett nøyer seg ikke med dette og viser deretter i sin avgjørelse til boken Råd om språk fra norsk språkråd, (1983) hvor bruken av ordet innen er omtalt.

«I noen tilfeller har innen betydningen ‘før’, for eksempel i innen han fikk sukk for seg og innen utgangen av året. Men i forbindelse med søknadsfrister og andre frister er det rimelig å tolke innen som ‘senest’. I praksis blir frister som er angitt med innen + dato, tolket slik at datoen er medregnet i fristen. En utlysing har teksten søknader sendes vaktsjefen innen 18. desember. Det betyr at 18. desember er søknadsfristen, slik at søknader postlagt 18. desember må godtas. Betydningen er altså den samme som om det hadde stått søknadsfrist 18. desember

Domstollovens regel om fristberegning

Deretter går Høyesterett inn på fristregelen vi har i domstolloven § 148 hvor det blant annet heter:

«Frister, som er bestemt efter uker, maaneder eller aar, ender paa den dag i den sidste uke eller den sidste maaned, som efter sit navn eller sit tal svarer til den dag, da fristen begynder at løpe.»

Høyesterett påpeker at bestemmelsen gjelder det vi kaller prosessuelle frister, altså frister som gjelder i prosesser for domstolene. Spørsmålet her var en fristberegning utenfor prosess, en såkalt materiell frist, og da gjelder ikke domstolloven. Men ved å studere rettspraksis uttaler Høyesterett at fristreglene i domstolloven nok gir støtte for et mer generelt prinsipp om fristberegning. Det vil altså si at prøvetiden for arbeidstaker i denne aktuelle saken utløp den 19. april.

Særregel i forskrift etter statsansatteloven

På den annen side har forskrift etter statsansatteloven er egen presisering av fristberegningen slik:

«Prøvetid etter statsansatteloven § 15 løper fra og med tiltredelsen til og med dagen før samme dato i den sjette måneden etter tiltredelsen». (min understrekning)

Selv om vi her har en særbestemmelse om nettopp fristberegningen ved prøvetidsansettelser, fant ikke Høyesterett at denne gir uttrykk for en allmenn måte å beregne prøvetid på.

Høyesteretts konklusjon

Ved Høyesteretts videre vurdering og konklusjon vektlegges især at når det er avtalt en frist på 6 måneder vil ikke en dag fra eller til ha noe å si for partenes mulighet for å innrette seg. Derimot vil den tolking som arbeidstakeren påberopte seg kunne fremstå som en felle, sett hen til de språklige grunner Høyesterett har vist til.

Et enstemmig Ankeutvalg (tre Høyesterettsdommere) kom derfor til at de beste grunnene taler for at fristberegningen av prøvetid skal følge prinsippet i domstolloven § 148. Prøvetiden for arbeidstaker i denne saken utløp derfor den 19. april 2021, og oppsigelsen var dermed gitt før prøvetidens utløp.

Stieglers faggruppe for arbeidsrett

Har du spørsmål knyttet til arbeidsrett, ta gjerne kontakt med en av våre advokater i  faggruppen.

Relaterte artikler