Foto: Joel Rohland fra Unsplash
Rett til å sitte i uskiftet bo
Når en ektefelle går bort, har den gjenlevende ektefellen i utgangspunktet rett til å sitte i uskiftet bo med det som den førstavdøde etterlater seg (felleseiet).
Dersom førstavdøde imidlertid hadde særeie, må retten til uskiftet bo med særeiet være fastsatt i ektepakt.
Den som var samboer med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, i tillegg til eventuell bil eller fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Dette gjelder også for andre eiendeler dersom det er fastsett i testament eller arvingene samtykker.
Retten til uskiftet bo gjelder imidlertid ikke dersom førstavdøde hadde særkullsbarn. Dette gjelder uavhengig av om førstavdøde var ektefelle eller samboer med lengstlevende. Lengstlevende må da i utgangspunktet skifte boet med førstavdødes særkullsbarn. Førstavdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til at lengstlevende får bli sittende i uskiftet bo. Det er imidlertid viktig at særkullsbarna fullt ut forstår hva det innebærer å samtykke til uskiftet bo for lengstlevende, før de evt. gir sitt samtykke til dette.
Hva vil det si å sitte i uskiftet bo?
Uskifte vil si at boet ikke blir skiftet, og at barna (og evt. andre arvinger) da ikke mottar arven sin før den gjenlevende ektefellen også har gått bort. Gjenlevende ektefelle tar over alle eiendelene etter den avdøde ektefellen, og blir i praksis «eier» av disse.
Det gjelder imidlertid visse begrensninger i forhold til «eierskapet». Viktigst er her at gjenlevende ektefelle ikke kan gi bort gaver som står i «misforhold» til formuen i uskifteboet. Gjenlevende ektefelle kan altså fritt gi bort eiendeler og gaver fra uskifteboet til hvem denne vil. Det er først når gavene er av en viss størrelse at dette blir et problem.
Uskiftet bo – ikke alltid den beste løsningen
Det er ikke alltid den beste løsningen for den gjenlevende ektefellen å ta over boet uskiftet. I mange tilfeller vil den beste løsningen for gjenlevende snarere være å skifte boet med arvingene.
En av grunnene til dette er at alt som den gjenlevende ektefellen blir eier av også går inn i uskifteformuen. Særlig aktuelt her er der gjenlevende ektefelle har skjevdelingskrav, mottar forsikringsutbetalinger (eksempelvis livsforsikring) eller lignende. Dette vil da bli en del av uskifteformuen, og underlagt begrensninger. Videre kan det da ikke holdes utenfor deling ved et seinere skifte av boet.
Videre vil det i mange tilfeller ikke være riktig for førstavdødes særkullsbarn å samtykke til uskiftet bo for lengstlevende.
Det er derfor viktig at alle parter fullt ut er innforstått med de valgene man foretar, og konsekvensene dette.
Stiegler Advokatfirma AS gar lang erfaring med disse spørsmålene, og vil kunne bistå med å fatte riktig avgjørelse for alle parter.