Fra 1. januar 2024 trer nye lovendringer i forbrukerkjøpsloven i kraft. Bakgrunnen for lovendringene er et nytt forbrukerkjøpsdirektiv fra EU (EU 2019/771). Et viktig formål med lovendringene er å tilpasse loven den digitale verden forbrukere lever i ved å styrke forbrukervernet for digitale ytelser. Disse og flere andre endringer bør vi som forbrukere ta med oss inn i det nye året.
Utvider virkeområdet til digitale ytelser
Gjennom tilføyelsen av § 2 bokstav e utvides lovens virkeområde slik at loven også gjelder for digitale ytelser som etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med en ting, og som er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner.
Lovendringen medfører at dersom du kjøper en bil med digitale tjenester eller en smartklokke som trenger visse apper for å fungere som avtalt (det vil gjelde de fleste smartklokker som selges) vil forbrukerkjøpsloven ikke bare gjelde for salgsgjenstanden, men også for digitale ytelser som er nødvendige for salgsgjenstandens funksjoner. Dette gjelder enten den digitale ytelsen leveres av selger selv eller en tredjeperson. Dersom kjøpet kun gjelder en digital ytelse reguleres avtaleforholdet av digitalytelsesloven (i kraft fra 1. januar 2023), som også er en lov som sikrer forbrukervern.
Gjennom endringer i forbrukerkjøpslovens øvrige bestemmelser gir loven forbrukeren særskilte rettigheter for de digitale ytelsene som inngår i kjøpsavtalen. For eksempel plikter selgeren etter § 15 fjerde ledd å sikre at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendig for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav.
Varigheten av selgers plikt til å levere oppdateringer beror på om avtalen gjelder en enkelt levering av en digital ytelse eller om avtalen gjelder en løpende levering. I sistnevnte tilfelle gjelder plikten minimum i 2 år fra levering av salgsgjenstanden eller så lenge den digitale ytelsen skal leveres. Forbrukerens absolutte reklamasjonsfrist for mangler ved oppdateringer og digitale ytelser løper like lenge i henhold til § 27 andre ledd tredje punktum.
Overholder ikke selgeren denne plikten vil det utgjøre en mangel. Fra 1. januar regulerer § 17 feil ved salgsgjenstanden som skyldes uriktig installering. Feil som følge av uriktig installering anses som en mangel enten selgeren har utført en installering som del av kjøpsavtalen eller installeringen ble utført av forbrukeren og den uriktige installeringen skyldes mangler i installasjonsveilederen som ble levert av selgeren. Mangler i installasjonsveilederen foreligger dersom den er ufullstendig eller ikke tilstrekkelig klar, slik at veilederen er vanskelig å bruke for den gjennomsnittlige forbruker. Feil ved salgsgjenstanden som utelukkende skyldes at forbrukeren innen rimelig tid unnlater å installere oppdateringer som selgeren har gjort tilgjengelig og informert forbrukeren om, herunder følgene av å ikke installere oppdateringen, er ikke en mangel selger er ansvarlig for etter § 15 femte ledd.
Opphevelse av «som den er»- forbeholdet og skjerpet opplysningsplikt om avvik
Fra 1. januar kan ikke næringsdrivende selge ting til forbrukere med et generelt «som den er»-forbehold. Tvert imot skjerpes selgers opplysningsplikt gjennom ett nytt andre ledd i § 15. Bestemmelsen fastslår at salgsgjenstanden skal være i samsvar med lovens krav, med mindre forbrukeren ved inngåelsen av avtalen ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene. Det kreves videre at forbrukeren uttrykkelig og særskilt aksepterer dette avviket.
Denne endringen vil sannsynligvis styrke forbrukerens posisjon sammenlignet med tidligere fordi det nå er selgeren som må dokumentere at forbrukeren uttrykkelig har akseptert et avvik. At avviket nevnes i en setning i en lengre kontrakt som forbrukeren underskriver er ifølge departementet ikke å anse som en særskilt aksept. Dersom selgere ikke kan dokumentere aksept av et konkretisert avvik, vil avviket være en mangel.
For salg mellom privatpersoner er et «som den er»-forbehold fremdeles lovlig etter kjøpsloven §19.
Ny regel om bevisbyrde
Selger er ansvarlig for mangler ved salgsgjenstanden på tidspunktet for levering. Det gjelder selv om mangelen først viser seg på et senere tidspunkt. For å styrke forbrukerens posisjon letter forbrukerkjøpsloven på forbrukerens bevisbyrde. Gjennom den nye § 18 andre ledd antas mangler som viser seg innen to år etter levering av tingen for å ha eksistert siden leveringen, slik at det er selger som må bevise det motsatte for å unngå mangelsansvar.
For digitale ytelser som skal leveres løpende gjelder presumsjonen så lenge de digitale ytelsene skal leveres, og minst i to år fra leveringen startet.
Ny hovedregel om ett avhjelpsforsøk
Når en salgsgjenstand har en mangel kan selger tilby retting eller omlevering (samlet betegnet som avhjelp) for å avverge krav på prisavslag eller heving som følge av mangelen. Tidligere har selger hatt rett til to avhjelpsforsøk for samme mangel. Fra og med 1. januar blir utgangspunktet at selger kun har krav på ett avhjelpsforsøk. Den nye § 30 fjerde ledd innebærer at forbrukerne kan avslå ytterligere avhjelpsforsøk dersom avhjelpsforsøket var mislykket. Forbrukeren kan også avslå et nytt avhjelpsforsøk dersom en ny mangel oppstår etter et avhjelpsforsøk.
Dette utgangspunktet gjelder likevel bare dersom det ikke er rimelig at selger får et nytt forsøk. Om et nytt forsøk er rimelig beror på en helhetsvurdering hvor blant annet mangels art og betydning skal vektlegges. Departementet antar at dersom det oppstår en ny mangel en stund etter den første mangelen ble avhjulpet bør selgeren som hovedregel få anledning til å gjennomføre et nytt avhjelpsforsøk. Departementet nevner også som et moment om det kan forventes at forbrukeren har tillitt til at selgeren er i stand til å bringe varen i kontraktmessig stand.
